Her kommer et innlegg fra Tilknytningsomsorgen: Hold ut!, sier den selvutnevnte «søvneksperten» og klapper en tårevåt mor på skulderen, -du vinner til slutt. Og det gjør mor. Men i virkeligheten taper mor, og barnet, og far, og verden som ikke fikk dette viljesterke barnet frem i livet uten inngripen.
Man leser ofte om søvnproblemer hos barn. Som firebarnsmor, ammehjelper og foredragsholder på foreldreforberedende kurs er dette et tema som interesserer meg, men det frustrerer meg at det stadig hevdes at spedbarn har et søvnproblem når de ikke kan sovne alene. Dette er en gedigen misforståelse som i stor grad stammer fra 1950-tallet, hvor man ble oppfordret til å la babyer gråte til de sovnet.
Til tross for massiv forskning og erfaring fra anerkjente leger, forskere og andre fagfolk på feltet, som fraråder foreldre å la babyen ligge og gråte, leser jeg i Aftenposten 17.02.2012 at ”søvneksperten” Karin Naphaug anbefaler foreldre å la babyen ligge alene og gråte som en del av søvnprogrammet for å få babyen til å sove natten gjennom. Det synes jeg som barnevernpedagog, medmenneske og mor er oppsiktsvekkende lesning.