Lykkelig Barndom

Om «gode» og «dårlige» mødre…

Mammadebatten herjer i media for tiden. Det diskuteres og debatteres alt fra ettåringer i barnehage, tidlig pappaperm til gråtekurer og amming. Noen av argumentene stikker som spydspisser langt inn i hjerterota på oss mammaer. For er det noe vi som foreldre ønsker aller mest her i livet, så er det å være en god nok mamma eller pappa for barna våre.

 

Derfor gjør vi også så godt vi kan. Ut ifra de forutsetningene vi har. Noen av oss har vært så heldige å få småsøsken i tenåra. Andre har kanskje vært i berøring med småbarn via yrket sitt, enten i teori eller praksis. Andre igjen er så og si blanke. Med kun nettet og helsesøster som kunnskapskilde, men med et like inderlig ønske om å gjøre det aller beste for barnet sitt.

 

Det er likevel bra at det skapes rom for å diskutere for eksempel «Ferbermetoden» eller gråtekurer. Det forskes en hel del på dette tema. Noen av resultatene vi har fått tilgang til det siste året gjør det naturlig å stille enkelte spørsmål ved en del av veiledningen som gis ved norske helsestasjoner.  Kan det være  at enkelte helsesøstre er for raske til å definere et naturlig fenomen som et problem? Hører ikke søvnløse netter og nattevåk med til småbarnstiden? I mange land kan man fortsatt få en kommunal hushjelp når hverdagen blir over snittet krevende, med kanskje flere småbarn pluss en baby som ikke vil sove. Husmorvikar kalte vi det i gamle dager. Denne husmorvikaren kunne både passe barn og få unna noe av det mest presserende husarbeidet, mens mor, som kanskje hadde våket det meste av natta, kunne få seg noen timers søvn.

 

Kanskje det rett og slett handler om at den sosialdemokratiske kjernefamilieidyllen slår sprekker? Disse to oppegående, fulltidsarbeidende voksne, som deler husarbeidet i to, klarer seg fin-fint uten vaskehjelp (eller andre former for hjelp), deler foreldrepermisjonen i midten og er lykkelige og uthvilte. I dette bildet er det hverken tid eller ressurser til søvnløse babyer. Ingenting er derfor mer kjærkomment enn fagfolk som tilbyr rask og effektiv hjelp fortere enn svint!

 

Vi er alle blitt en del av dette «velstandsmaskineriet» i større eller mindre grad. Vi «faiker» friske og opplagte på jobb, hiver i oss piller for å holde det gående, løper og kjøper og driver gråteterapi på minsten om kveldene…

 

Helt til noen forsøker å si «stopp». Dette vil vi ikke være med på lenger. Mange har lenge slitt med sine «hemmelige» søvnproblemer. Etter mange søvnløse netter vet de at de nærmer seg en grense for hva de klarer. Likevel gjelder det om å holde problemet skjult på helsestasjonen, for der er det bare ett råd å få. Gråtekurer. Vet foreldrene at det er noe de ikke vil klare eller kan akseptere, så er det bedre å holde problemet skjult.

 

Derfor er denne debatten så viktig. Barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein har truffet spiker’n på hodet med sine innlegg mot gråtekurer. Det handler ikke om gode og dårlige mødre. Faller vi i den grøfta, er det ikke så lett å diskutere konstruktivt. Det handler om barns behov og barns beste. Det handler om å stikke fingeren i jorda å innse hva det egentlig innebære å være småbarnsforeldre. Og hvordan vi som samfunn kan legge forholdene mest mulig til rette for at alle har det så bra som mulig i denne tøffe og fantastiske fasen av livet.

 

 

Laila Fresjarå Foldvik,

Tid for Barn.

 

Organisasjonen Tid for barn er gjestebloggere her på Lykkeligbarndom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen