Lykkelig Barndom

Kristin Halvorsen og ettåringer i barnehage

Har vi ofret barna til fordel for kampen om likelønn?

Overlege og ammeekspert Gro Nylander har benyttet medias oppmerksomhet rundt hennes overgang til pensjonistenes rekker, med å sette søkelys på en av våre viktigste debatter i vår tid. En debatt som media i stor grad har forsøkt å unngå, eller tie ihjel. Men takket være Nylander har bl.a. Aftenposten og NRK satt søkelys på hvordan ettåringene våre har det i barnehage. Torsdagens «Ekko» på NRK P2 var i så måte en milepæl i denne debatten. Sammen med Nylander og professor i pedagogikk ved NTNU, May-Britt Drugli, hører jeg for første gang Kristin Halvorsen trekke kontantstøtten fram som en løsning på et alvorlig problem. Hun snakker dessuten om behovet for en kompetanseheving hos barnehageansatte på tilknytning. Videre antyder hun mulighetene for å ytterligere utvide foreldrepermisjonen til et tidspunkt hvor barna lettere kan håndtere en barnehagestart med alt det innebærer av separasjon og stress.

 

Takk til media for at dere går inn i denne debatten. Kanskje vi nå står overfor en situasjon hvor rådende myndigheter begynner å ta innover seg hva dette egentlig handler om. Selv om det burde være en selvfølge at vi som samfunn er opptatt av at de minste skal ha det bra, er det ikke tvil om at stress hos ettåringer rett og slett handler om hjernebygging hos den oppvoksende slekt. På tross av et faretruende høyt, og vedvarende kortisolnivå (stresshormon) i disse ettåringenes barnehjerner, subsidierer staten 120 000 kroner per barn for at de skal starte i barnehage så snart foreldrepermisjonen er over. Et kjempeeksperiment i barnets mest sårbare fase m.h.t. Tilknytning.

 

Har vi ofret barna til fordel for kampen om likelønn? Er det ikke nettopp disse barna som må jobbe mer og lenger når eldrebølgen kommer for fullt? Hvorfor tør vi gamble med de minstes hjerneutvikling? Kanskje kunne noen av kronene vi bruker på å finansiere ettåringer i barnehage bli brukt annerledes?

 

Nylander antydet en tilvenningstid på tre uker istedenfor tre dager. I påvente av at det bevilges mer penger til slik forskning, kan dette kanskje være en begynnelse. Men skulle vi virkelig satt barns behov på dagsorden, hvorfor ikke smelle til med 78 ukers foreldrepermisjon til fri fordeling mellom foreldrene? Det er ikke sikkert at dette ville blitt så dyrt på sikt som det kanskje kan virke i første omgang. Tvert imot…

 

 

Skrevet av styremedlem i organisasjonen TID for barn og gjesteblogger på Lykkeligbarndom, Laila Fresjarå Foldvik

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen