Lykkelig Barndom

Forbud mot «skrikekurer»

I år kan vi markere at det er 25 år siden ble det forbudt å slå barna sine som del av barneoppdragelsen – fordi alle innså at vold er opplagt skadelig for barn. Nå er det på tide å få en slutt på skrikekurer også – fordi vi vet at dette også kan være skadelig. Et lovforbud bør rettes mot personer som bruker sine offentlige autorisasjoner og som dermed oppfattes som autoriteter på området, og som fortvilte foreldre naturlig velger å stole på.

 

”Skrikekurer” går ut på at babyen legges. Du sier ”god natt” og går ut. Hvis babyen gråter skal du ignorere gråten og følge et tidsskjema for når du kan gå inn igjen. Du skal ikke trøste den gråtende babyen, men si at ”nå er det natten og du må sove”, så gå ut igjen. Du skal følge tidsintervaller som blir lenger og lenger – helt til babyen resignerer og slutter å gråte. For mange babyer kan dette bety mange timer med desperat gråt.

 

Flere av fagpersonene som anbefaler «skrikekurer» har nå forstått at dette ordet klinger dårlig i mange foreldres ører og har derfor gitt metoden et mildere navn. Dette er navn som «trøste-metoden», «hysj-metoden» osv. Mitt råd er at man som foreldre ikke skal putte babyen sin inn i et gitt tidsskjema, men lytte til seg selv som foreldre og til babyens signaler. Ingen kjenner babyen bedre enn deg som forelder! Sitt på rommet sammen med babyen. Babyen trenger trygge og støttende foreldre – også om kvelden og natten! Babyen skal lære seg til å sovne på egenhånd, men innlæringen skal skje sammen med en kjærlig og trygg forelder. Ikke alene og gråtende på et mørkt rom. Ikke sitt med ryggen til babyen din, tenk deg selv så fortvilende du ville følt det om den du ropte på satt ved siden av deg, med ryggen til deg uten å respondere…

 

Flere av de såkalte «søvnekspertene» uttaler at babyen ikke føler seg redd og forlatt fordi at den voksne går inn og ut av soverommet til den gråtende babyen. Det de tydeligvis glemmer er at babyen ikke er kognitivt modent til å forstå at det de ikke ser fremdeles eksisterer. Den forstår ikke at du sitter i stuen. En liten baby har heller ingen tidsforståelse, noe som betyr at de 10 minuttene som den ligger alene og gråter kan føles som en evighet.

 

Det finnes fortsatt mer eller mindre selvutnevnte «eksperter» på småbarn og søvn som anbefaler skrikekurer for å få barn til å sove. Forskning på dette temaet tilsier at dette er en brutal metode. Det bør derfor innføres et forbud mot at helsepersonell i Norge skal anbefale skrikekurer, også kjent som Ferber-metoden.

 

Den såkalte søvneksperten, Karin Naphaug, er kanskje den fremste eksponenten for skrikekurer her i landet. Gjennom bøker og foredrag, anbefaler hun at fortvilte foreldre skal forlate gråtende småbarn til de faller i søvn av utmattelse og oppgitthet. Et lovforbud bør rettes mot personer som bruker sine offentlige autorisasjoner og som dermed oppfattes som autoriteter på området, og som fortvilte foreldre naturlig velger å stole på.

 

Forskning viser at barn som blir forlatt gråtende opplever panikk, engstelse og redsel for å bli forlatt. Dette vet ”ekspertene”. Likevel holder man fast ved en gammel ideologi, som i verste fall kan gi barna livsvarige skader. Gråt er de minste barnas eneste språk når de er fortvilet. Det er alltid en grunn for at babyer gråter. De skal møtes med varme og nærhet – ikke en kald skulder.

 

Naphaug advarer norske foreldre mot å gi babyer for mye service. Det er hjerterått å snakke om for mye service for små babyer. Barn trenger omsorg, kjærlighet og nærhet. Foreldre bør etter min mening stole mer på egne instinkter og kjenne på hva som er det rette for barnet.

 

Forskning viser at babyer som ligger inntil mor, gråter mye mindre enn babyer som ligger alene. Dette får også støtte fra den anerkjente overlegen ved Kvinneklinikken ved Rikshospitalet, Dr. med. Gro Nylander.

 

Forskere ved Yale University og Harvard Medical School, samt Centre for Child Mental Health i London, er blant fagmiljøene som har forsket på dette feltet. Man har blant annet funnet at barn som ikke blir hørt når de gråter, vanskeligere utvikler sunne intellektuelle og sosiale ferdigheter. Annen forskning har vist at barn som gråter mye alene de første månedene har større problemer med å kontrollere følelser, at de blir mer klengete på dagtid og bruker lengre tid på å bli selvstendige.

 

En studie har vist at spedbarn som gjevnlig opplevde uavbrutte gråteepisoder uten å bli trøstet hadde 10 ganger større risiko for å utvikle ADHD som barn. Samtidig yter disse barna dårligere på skolen og har asosial oppførsel.

 

Anne Carling ved «Midtimellom – Forebyggende senter for småbarnsfamilier» er en norsk ressurs som har hjulpet mange familier med søvnvansker i mange år. Hun deler bekymringen for skrikekurer; «Metodene går ut på å knekke det lille barnet, å overhøre den lilles rop og nekte å følge sitt eget hjerte. Vi burde i stedet stole på de nedarvede instinktene våre. Dette er psykisk terror». Caroline L. Teigen, fra sovehjelp.no, er også helt enig.

 

Når vi vet så mye om hvor skadelig skrikekurer og ignorering av barns gråt kan være for barnets psykiske helse, kan vi ikke lenger tillate at norsk helsepersonell skal få anbefale disse babyfientlige metodene til norske foreldre. Helsemyndighetene bør snarest utarbeide et forbud mot dette, i allefall pålegges å unngå anbefaling av skrikekurer.

 

 

Hilsen Nina.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen