Lykkelig Barndom

Gutten med de triste øynene

Der satt han, den lille mørkluggede og solbrune gutten på rundt 5 år, alene på barkrakken mens han holdt kosebamsen tett inntil seg. Jeg la merke til ham med en gang vi kom inn på restauranten, for det var noe med kroppsspråket og øynene hans som fikk meg til å reagere. Du vet, når man får en dårlig følelse i kroppen, som man ikke helt klarer å beskrive med ord.

Det var fullt på restauranten. Det er sommer og sol og den tiden på ettermiddagen da alle strandløvene vil spise sen lunch. Vi kom sammen med fire voksne, to babyer og to barnevogner, så det var nok å holde styr på. Servitøren fant heller ikke bordreservasjonen vår med en gang, så det ble en del frem og tilbake. Da vi endelig hadde fått satt oss ned lette jeg etter den triste gutten med øynene mine. Jeg klarte ikke å få ham ut av hodet og hadde behov for å finne ut av om alt var bra med ham.

Jeg måtte lete litt, for det var mange mennesker som stod rundt baren. Det var god stemning i lokalet med spansk salsa musikken i bakgrunnen og en deilig fønvind som feiet gjennom den åpne restauranten.

Der satt han, med hodet senket og kosebamsen tett inntil seg. Han så redd ut så jeg bestemte meg for å gå bort til ham. Da jeg kom til baren så jeg at han satt sammen med pappaen sin. Pappaen satt med en drink i hånden og var veldig påvirket av alkohol. Jeg kjente at jeg ble sint, og lei meg på vegne av gutten, men jeg tok meg sammen, for mitt raseri kunne ikke hjelpe den redde gutten. Faren så på meg og smilte. «Hei», sa jeg til gutten, «sitter du her du, i baren sammen med pappaen din? Er det noe gøy da?» Gutten så på meg, men han svarte ikke. «Jenta snakket til deg, da svarer man» sa pappaen lettere irritert. «Det går bra», sa jeg. «For en nydelig gutt du har». Faren tok seg en stor slurk av drinken sin, så på meg og spurte «vil du også ha en drink?» Mange tanker for gjennom hodet mitt, for det var så mye jeg hadde lyst til å si til denne pappaen! Men alt passer ikke for små barneører så jeg svarte vennlig «nei, takk, jeg er her sammen med barnet mitt så jeg drikker ikke alkohol. Du skjønner, barn blir redde når foreldre blir fulle.» Faren så på meg som et spørsmålstegn og ristet på hodet. Det så ikke ut til at han brydde seg om det jeg sa, men ett sted der inne, tror jeg, og håper jeg, at jeg vekket noe til live. Gutten så i allefall opp på meg, og jeg kunne se at han likte det han hørte. Faren tok opp lommeboken og la noen eurosedler på bardisken. Han tok gutten i hånden og reiste seg og gikk. Uten å drikke opp drinken. Da jeg snudde meg for å se etter dem, møtte jeg blikket til gutten. Han snudde seg samtidig som meg og ga meg et lite vink med den lille hånden som holdt hardt rudt kosebamsen.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen