Lykkelig Barndom

Jeg blir ikke bortskjemt, jeg lover!

Jeg vet at det finnes mennesker som sier at jeg blir bortskjemt hvis dere tar meg opp når jeg gråter og trøster meg. Jeg blir ikke bortskjemt, Jeg lover! Det går ikke an å bli bortskjemt på omsorg og kjærlighet! Det eneste jeg ber om er litt kos og nærhet. Dere skjønner, det er litt skummelt å være lille meg i denne store verden som er helt ny og med mange ukjente lyder, lukter og inntrykk. Jeg er hjelpesløs og helt avhengig av dere, så når jeg gråter så trenger jeg at dere bryr dere om meg. Jeg gråter aldri for å være «slem» eller for å teste dere. Jeg gråter heller ikke for å få viljen min eller for å få makt over dere. Dere skjønner, jeg har ikke kommet så langt i utviklingen min at jeg vet hvordan man gjør det. Mine ønsker og mine behov er én og samme ting! 

Om natten når det er mørkt og helt stille i huset så blir jeg ofte usikker på om dere fremdeles er der. Det er så lenge siden jeg har hørt, kjent og luktet dere at jeg blir redd for at dere har forlatt meg. Jeg er ikke så god på dette med tid, så 5 minutter kan for meg føles som en evighet. Jeg har det litt sånn at «her og nå» er som «for alltid». Når jeg gråter om kvelden og om natten så kan det hende at jeg er sulten eller har en rap som må opp. Men det kan like gjerne være fordi at jeg trenger kos og nærhet. Det er ikke så lenge siden jeg kom ut av magen til mamma, og der var jeg sammen med henne hele tiden. Jeg hørte henne puste, prate og le. Jeg var aldri alene. Det var så trygt. Nå, etter at jeg har kommet ut av magen hennes, føles det så ensomt og utrygt. 

“Det er ikke så lenge siden jeg kom ut av magen til mamma, og der var jeg sammen med henne hele tiden. Jeg hørte henne puste, prate og le. Jeg var aldri alene.” 

Når jeg gråter så blir alt veldig kaotisk for meg. Jeg har ikke lært med hvordan jeg trøster meg selv enda, det kan ta flere år å lære seg det, så jeg vil be dere om at dere hjelper meg. Ta meg opp og trøst meg. Jeg ber ikke om så mye, men vær så snill, vær der for meg når jeg trenger dere. Da kan jeg bruke kreftene mine på å vokse og utvikle meg. 

 

Skrevet av Nina Stanghov Ulstein

Skroll til toppen