Lykkelig Barndom

Barnevernet mangler ressurser

INTERVJU FRA AFTENPOSTEN

Nina Stanghov Ulstein

Barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein jobber selv i barnevernet, og mener mange ansatte der er preget av mye dårlig samvittighet fordi de ikke rekker over alt de burde. Mange gjør en enestående jobb, men det trengs mer ressurser til barnevernet, sier hun. FOTO: STEIN J. BJØRGE

Antall meldinger til barnevernet er nesten doblet på ti år. Antall ansatte har økt med 27 prosent. Mange saksbehandlere sover dårlig om natten, sier barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein.

 

JUNE WESTERVELD STEIN J. BJØRGE (foto) INGRID SYNNØVE TORP

 

Barnevernet brøt loven – vernet ikke småbrødre

Tar mest hensyn til foreldrene

 

 

Det er veldig viktig at politikerne nå våkner opp og ser at det trengs mer ressurser til barnevernet. Systemet, slik det er i dag, fungerer ikke godt nok, sier barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein, som selv jobber i barnevernet.

 

Mange saksbehandlere gjør en enestående jobb, men mange har mye dårlig samvittighet og sover dårlig om natten fordi de vet at de kunne ha gjort jobben bedre, hvis de hadde hatt tid til det.

Hun forteller at når saksmengden blir for stor, går det ikke bare ut over saksbehandlere, men også barna.

Siden 2000 er antall meldinger til barnevernet nesten doblet, mens antallet ansatte i det kommunale barnevernet  de som skal behandle meldingene har økt med drøyt 27 prosent. I tillegg sliter barnevernstjenestene mange steder med ubesatte stillinger.

Når meldinger kommer inn til barnevernet, skal de vurderes av et mottaksteam. De avgjør hvordan meldingen behandles videre med tre mulige utfall:

* Det opprettes en undersøkelse, og meldingen går videre til en saksbehandler.

* Meldingen sendes videre til en annen instans.

* Meldingen henlegges.

I dag er det drøyt 10000 meldinger som ikke går til videre undersøkelser i barnevernet. Hvis saken går til undersøkelse hos en saksbehandler, har vedkommende tre måneder på seg, en frist som i fjor ble overskredet i 15 prosent av sakene, ifølge tall fra SSB.

 

«Noen forteller at ettersom antallet saker har økt, så har de fått beskjed om å heve terskelen for når de skal gripe inn og hva de skal gjøre»
Marianne Borgen, Redd Barna

 

Tre måneder høres kanskje mye ut, men det er det ikke. Det er et krevende arbeid der man må bygge relasjoner til familien og drive litt detektivvirksomhet snakke med barnehage og skole, og ikke minst snakke med barna. Når arbeidsbelastningen blir stor, er det nok fare for at barna ikke blir hørt i tilstrekkelig grad. Jeg mener det burde vært retningslinjer som sa at man i hvert fall må snakke med barnet tre ganger i løpet av en undersøkelse. Det tar tid å skape tillit, sier Stanghov Ulstein.

Ifølge barnevernloven har barn rett til å bli hørt i barnevernssaker fra de er 7 år gamle. Det samme gjelder «yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter», men det stilles altså ingen krav til hvordan dette skal foregå. Barnevernspedagogen mener det kan være betimelig å spørre seg om dette er et foreldrevern, og ikke et barnevern.

 

Mye å spare.

Barne-, likestillings-, og inkluderingsminister Audun Lysbakken har varslet at han ønsker å vurdere på nytt hvor vidt barnevernloven bør være en rettighetslov, et forslag Stanghov Ulstein ønsker velkomment. Men hun mener igjen det bunner ut i tid og ressurser, og foreslår at hver saksbehandler bør ha maksimalt 15 saker. Slik systemet er i dag kan de gjerne ha mer enn det dobbelte. Barnevernspedagogen mener samfunnet kan spare mye på å øke bevilgningene til barnevernet, slik at kompetansen som ligger der utnyttes bedre.

Vi må få anledning til å drive mer med forebyggende arbeid. Slik det er i dag, har det lett for å bli brannslukking. Politikerne burde også se den økonomiske gevinsten av dette, for det koster samfunnet mye mer å ta tak i problemene når de har utviklet seg over lang tid.

Sterke reaksjoner.

Blant dem som har bidratt til at barnevernet nå har mer å gjøre, er Redd Barna. Gjennom kampanjen «Vennligst forstyrr» har de forsøkt å få folk til å bry seg når de ser at barn kan ha problemer, og ikke være for forsiktige med å melde fra. Marianne Borgen i Redd Barna forteller at de måtte tenke seg om to ganger før de satte i gang kampanjen.

Vi vet at barnevernet mange steder har begrenset kapasitet og kompetanse. Så før vi satte i gang kampanjen, diskuterte vi om det var riktig av oss å gå ut og anbefale at enda flere skulle ta kontakt. Vi konkluderte med at ja, det må vi gjøre, for det er et stort sprik mellom det antall barn som vi vet utsettes for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, og det antall barn vårt hjelpeapparat når. Likevel har Borgen blitt overrasket over hvor sterke reaksjonene har vært. Redd Barna har fått og får stadig telefoner fra fortvilte barnevernsarbeidere

Noen forteller at ettersom antallet saker har økt, så har de fått beskjed om å heve terskelen for når de skal gripe inn og hva de skal gjøre. Og de sier at det er smertefullt å vite at det er barn der ute som de ikke synes de kan få gjort et godt nok arbeid i forhold til.

Randi Reese, som leder barnevernpedagogenes fagforbund, Fellesorganisasjonen, deler erfaringen.

Både skoler og barnehager forteller at det ikke er alltid barnevernet har tid til å ta seg av de «mindre alvorlige» sakene.

Nå ber de om klare grep fra regjeringen. Marianne Borgen etterlyser en Lysbakken-pakke: En kort opptrappingsperiode med hard satsing.

 

Dette er ikke tiden for å smøre tynt utover. Vi vet at det er barn her i landet som trenger et oppegående barnevern og som ikke får det.

Statsråd Audun Lysbakken sa torsdag til Aftenposten at han blant annet ønsker 1500 nye stillinger i barnevernet. Marianne Borgen mener dette er et godt signal, men hun tror det trengs sterkere skyts.

Med de problemene barnevernet har i dag, med fristoverskridelser og henleggelser, spørs det om dette er nok. Det trengs også virkemidler som gjør arbeid i barnevernet mer attraktivt, slik at folk med kompetanse og erfaring blir værende. Vi må gi de ansatte i barnevernet beskjed om at de gjør en viktig jobb, som samfunnet satser på.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen