Nattamming er viktig

For mange foreldre er nattamming et stort problem. Man sukker oppgitt når barnet våkner enda en gang, og man ammer barnet mens man motløs og irritert lurer på når dette endelig skal ta slutt. Nattammingen blir da noe som dessverre må til, men som man ønsker at barnet skal holde opp med så fort som mulig. Det å kunne fortelle at babyen «sover gjennom hele natten uten å spise», har ofte høy prestisje i barselgruppen.
Skal man «skru ned» volumet?

Det er stort sett mødre som ringer og bestiller time hos meg. Men det er også noen fedre. Den pappaen jeg nå skal fortelle om gjorde veldig inntrykk.
Hvordan sove uten gråt?

Min kronikk «Unaturlig å la babyer gråte» har skapt sterke reaksjoner, og i et innlegg av Ståle Pallesen omtales jeg som «familie- og barnefiendtlig» fordi jeg slår hardt ned på gråtekurer, dvs. å la babyer gråte seg i søvn.
Jeg vet hvor sårt foreldre trenger å sove, og at god søvn er viktig for barnets utvikling, men det er ille at man anbefaler foreldre å handle på tvers av barnets enorme behov for respons.
Unaturlig å la babyer gråte

Man leser ofte om søvnproblemer hos barn. Som firebarnsmor, ammehjelper og foredragsholder på foreldreforberedende kurs er dette et tema som interesserer meg, men det frustrerer meg at det stadig hevdes at spedbarn har et søvnproblem når de ikke kan sovne alene. Dette er en gedigen misforståelse som i stor grad stammer fra 1950-tallet, hvor man ble oppfordret til å la babyer gråte til de sovnet.
Ta babyens gråt på alvor

Til tross for massiv forskning og erfaring fra anerkjente leger, forskere og andre fagfolk på feltet, som fraråder foreldre å la babyen ligge og gråte, leser jeg i Aftenposten 17.02.2012 at ”søvneksperten” Karin Naphaug anbefaler foreldre å la babyen ligge alene og gråte som en del av søvnprogrammet for å få babyen til å sove natten gjennom. Det synes jeg som barnevernpedagog, medmenneske og mor er oppsiktsvekkende lesning.