Kontakt

Opplever dere utfordringer i småbarnsfasen? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Kontakt meg gjerne for et uforpliktende tilbud på veiledning og hjelp.

Hilsen Nina fra Lykkeligbarndom.no

 

For pressen:

Jeg svarer gjerne på spørsmål fra media. Pressen kan også bruke mine profilbilder, hvis ønskelig. Disse kan lastes ned i høyoppløselig format under:

Foto skal krediteres Lykkelig Barndom.

  • disqus_rvkNySTy8Y

    Kjære Nina,
    Vi har ei jente på 18 mnd som startet i barnehagen i forrige uke. Hun har hatt veldig korte dager da vi ønsker å la henne bli trygg på de ansatte og barnehagen. Når jeg leverer henne så ønsker jeg ikke å forlate henne hvis hun gråter, så derfor så blir jeg der en stund om morgenen til hun har det bra. I dag bare gråt hun og klamret seg til meg når jeg sa at jeg skulle dra. Det endte med at jeg ble der i nesten 1 time og tok med meg datteren vår hjem igjen. Jeg fikk beskjed fra personalet at dette var helt normalt og at de sluttet å gråte når man hadde dratt – og at dette var helt greit. Jeg sa meg uenig og fortalte at ikke ville forlate henne gråtende. Jeg fikk noen rare blikk og skjønte at de så meg som den » overbeskyttende moren».
    Vi ønsker at jenta vår skal få en god og trygg start, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem videre – de virker ikke som de bhg har noen forståelse for dette og at jeg må regne med mye gråt i starten. Jeg er ikke enig i dette.
    Hun er en veldig sosial og blid jente, men er også ganske følsom og var for mye støy og bråk.

    Håper du kan komme med noen gode tips :-)

    • Therese Grønbeck Klemetsen

      Hei kjære deg. Jeg leser dessverre dette innlegget en mnd for sent ser jeg, men jeg har så lyst til å svare likevel! Det er helt riktig slik du tenker, at du ikke ønsker å forlate barnet MENS det gråter. Små barn er så avhengig av mor eller fars omsorg og tillit, at når barnet gråter må mor eller far trøste, og opprettholde trygghet. Slik lærer også barnet at voksne (foreldre) er til å stole på, og slik kan de sakte men sikkert «søke ut og komme tilbake til trygge rammer». Dersom man går MENS barnet gråter, lærer de imidlertid at de som var til å stole på svikter, de var ikke til å stole på likevel -og barnet opplever enda større utrygghet og stress. Se for deg følgende:

      Du leverer barnet i bhg. bærende på armen, og barnet peker kanskje entusiastisk på de andre barna, kikker skeptisk, gråter litt, eller sier kanskje ingen ting. Mange alternativer her. Uansett: Vent med å gå, eller gi fra deg barnet til en ansatt når det har sluttet å skrike, -til det opplever at det er trygt SAMMEN MED deg i den nye situasjonen. Da kan du forlate barnet. Barnet vil nok (mest sannsynlig) begynne å gråte når du går, men tilliten og tryggheten er allerede opparbeidet med deg, og etter at du har dratt vil barnet begynne å se seg om etter en annen tillits-person. Det som skjer når du har barnet på armen, hvis barnet gråter og er utrygt, og du går, -vil det ikke oppleve at du som mamma eller pappa er trygg heller…

      Derfor blir jeg litt sint når barnehage-personell sier at det er helt normalt å gå fra gråtende barn, -nei. Men det er normalt for barn med trygge relasjoner at de gråter i det mor eller far går, fordi barn vet hvem som er hvem, og det er unormalt for et lite barn at foreldre skal forlate dem. Her er det en stor forskjell.

      Håper dette var litt oppklarende, ikke vær redd for å si til personalet at dere ønsker å være der til barnet har sluttet å gråte, for deretter å gå.

      mvh småbarns-pedagog: Therese.

    • Therese Grønbeck Klemetsen

      Hei kjære deg. Jeg leser dessverre dette innlegget en mnd for sent ser jeg, men jeg har så lyst til å svare likevel! Det er helt riktig slik du tenker, at du ikke ønsker å forlate barnet MENS det gråter. Små barn er så avhengig av mor eller fars omsorg og tillit, at når barnet gråter må mor eller far trøste, og opprettholde trygghet. Slik lærer også barnet at voksne (foreldre) er til å stole på, og slik kan de sakte men sikkert «søke ut og komme tilbake til trygge rammer». Dersom man går MENS barnet gråter, lærer de imidlertid at de som var til å stole på svikter, de var ikke til å stole på likevel -og barnet opplever enda større utrygghet og stress. Se for deg følgende:

      Du leverer barnet i bhg. bærende på armen, og barnet peker kanskje entusiastisk på de andre barna, kikker skeptisk, gråter litt, eller sier kanskje ingen ting. Mange alternativer her. Uansett: Vent med å gå, eller gi fra deg barnet til en ansatt når det har sluttet å skrike, -til det opplever at det er trygt SAMMEN MED deg i den nye situasjonen. Da kan du forlate barnet. Barnet vil nok (mest sannsynlig) begynne å gråte når du går, men tilliten og tryggheten er allerede opparbeidet med deg, og etter at du har dratt vil barnet begynne å se seg om etter en annen tillits-person. Det som skjer når du har barnet på armen, hvis barnet gråter og er utrygt, og du går, -vil det ikke oppleve at du som mamma eller pappa er trygg heller…

      Derfor blir jeg litt sint når barnehage-personell sier at det er helt normalt å gå fra gråtende barn, -nei. Men det er normalt for barn med trygge relasjoner at de gråter i det mor eller far går, fordi barn vet hvem som er hvem, og det er unormalt for et lite barn at foreldre skal forlate dem. Her er det en stor forskjell.

      Håper dette var litt oppklarende, ikke vær redd for å si til personalet at dere ønsker å være der til barnet har sluttet å gråte, for deretter å gå.

      mvh småbarns-pedagog: Therese.

      • Leffen

        Jo, det er normal å gå fra barnet(Normalt i den forstand at det virker å ha vært normen frem til nå- men folk har sakte men sikkert begynt å tenke annerledes.) , men om det er riktig og bra er noe annet. Så jeg er enig med deg, nesten 100%. Ja, det kan være risikabelt å gå fra barnet dersom det gråter. Men det er ikke svart-hvitt. Scenario : En svært dullete far, som er svært ettergivent for barnet, og han tuller, tøyser og er kjempe morsom. Barnet må dra av gårde med mor, men hylgråter og blir kjempesint, bør foreldrene da bruke all verdens tid på å trøste og gjøre alt så mykt som mulig for barnet? Ikke nødvendigvis. I barnehagen kan denne pappaen levere, og til tross for at barnet kjenner de ansatte svært godt, og har tillit, kan det protestere og gråte. Kan det være at en usunn foreldrerolle som skaper i dette tilfelle en trass? Som kanskje ikke går så dypt som å handle om tillit. Bør man sitte ned en time da? KAnskje ikke.. ikke vet jeg… Min erfaring er at mange, men selvfølgelig langt fra alle, av barna som er usikre på avleveringen er usikre fordi foreldrene viser usikkerhet over situasjonen. Og selv der barnet har vært klart for å la foreldren gå, så avbryter mor og sier hadet for 2. 3. og 4. gang.. ja nå går jeg altså…. enten verbalt eller nonverbalt. Dette er tror jeg er direkte usunt. Og mange av disse foreldrene er ikke klar over, eller har et reflektert forhold til måten de skaper relasjoner til barnet. Men selvfølgelig, beklager, tilvenning i barnehagen ved oppstart er jo noe annet og det dere faktisk snakket om. Men jeg følte det viktig å kommentere. I mine øyne er ørsmå nyanser noen ganger kjempe viktig!