Innlegg i kategorien ‘Om livet’
Brev fra foreldre

Kjære alle foreldre!
Etter hvert som bloggen Lykkeligbarndom vokser, får jeg stadig flere og flere henvendelser fra foreldre. Det synes jeg er utrolig gøy! Det finnes så mange flotte og kjærlige foreldre der ute, som skriver så mange fine og kloke mailer til meg, hvor dere deler av erfaringer. Det synes jeg er så fint at jeg kommer til å legge ut mange av dem her på bloggen slik at andre kan få glede av dem. Innleggene vil hete «Brev fra foreldre».
Ikke spøk å være fødekvinne i travelhetens tid!

Å bli født i Norge er som å vinne i Lotto, blir det ofte sagt. Vi som lever i denne utposten langt mot nord i verden, har en velstand, trygghet og sosial velferd som de aller fleste land bare kan drømme om. Likevel er det ting som ikke er perfekt, og det å bære stor velstand og enorme privilegier kan også by på utfordringer og dilemmaer, både for enkeltmennesket og for storsamfunnet.
Kjære pappa, tusen takk!

Dette innlegget er bare til deg pappa, for selv om jeg for det meste vil ligge på puppen til mamma, så er du også veldig viktig for meg!
Morsinstinkt er ingen spøk!

Jeg sitter i stuen og leser avisen. Det er kveld og babyen min på 10 måneder ligger i sengen og sover. Han ligger på soverommet vårt og døren er åpen slik at jeg kan høre ham, og han oss, men jeg kan ikke se ham. Mens jeg sitter og leser avisen får jeg en merkelig følelse i kroppen. Jeg føler meg plutselig så varm uten at jeg egentlig er det.
Gutten med de triste øynene

Der satt han, den lille mørkluggede og solbrune gutten på rundt 5 år, alene på barkrakken mens han holdt kosebamsen tett inntil seg. Jeg la merke til ham med en gang vi kom inn på restauranten, for det var noe med kroppsspråket og øynene hans som fikk meg til å reagere. Du vet, når man får en dårlig følelse i kroppen, som man ikke helt klarer å beskrive med ord.
Kjære alle lesere!

Lykkeligbarndom er en helt nyopprettet foreldreblogg som har som mål å tale barnas sak. Det er så mange «der ute» som snakker om hva de voksne vil og ønsker, men er det ikke slik at det vi foreldre egentlig vil og ønsker, er at barna våre skal ha det bra og være lykkelige? Og at vi først blir lykkelige når barna våre er det?