Kjære mamma og pappa! Det finnes mange mennesker der ute som har en mening om hvordan dere skal være mot meg, men jeg vil be dere om en ting, og det er at dere lytter til meg og det jeg prøver å fortelle dere. Ikke til alle andre.

Ingen kjenner meg bedre enn dere, så hvorfor hører dere mer på andre enn på dere selv og på meg? Jeg vet at det finnes mennesker som sier at jeg blir bortskjemt hvis dere tar meg opp når jeg gråter. Jeg blir ikke bortskjemt, Jeg lover! Det går ikke an å bli bortskjemt på omsorg og kjærlighet! Det eneste jeg ber om er litt kos og nærhet. Dere skjønner, det er litt skummelt å være lille meg i denne store verden som er helt ny og med mange ukjente lyder, lukter og inntrykk. Jeg er hjelpesløs og helt avhengig av dere, så når jeg gråter så trenger jeg at dere bryr dere om meg. Jeg gråter aldri for å være «slem» eller for å teste dere. Jeg gråter heller ikke for å få viljen min eller for å få makt over dere. Dere skjønner, jeg har ikke kommet så langt i utviklingen min at jeg vet hvordan man gjør det. Mine ønsker og mine behov er én og samme ting!

Om natten når det er mørkt og helt stille i huset så blir jeg ofte usikker på om dere fremdeles er der. Det er så lenge siden jeg har hørt, kjent og luktet dere at jeg blir redd for at dere har forlatt meg. Jeg er ikke så god på dette med tid, så 5 minutter kan for meg føles som en evighet. Jeg har det litt sånn at «her og nå» er som «for alltid». Når jeg gråter om kvelden og om natten så kan det hende at jeg er sulten eller har en rap som må opp. Men det kan like gjerne være fordi at jeg trenger kos og nærhet. Det er ikke så lenge siden jeg kom ut av magen til mamma, og der var jeg sammen med henne hele tiden. Jeg hørte henne puste, prate og le. Jeg var aldri alene. Det var så trygt. Nå, etter at jeg har kommet ut av magen hennes, føles det så ensomt og utrygt.

Når jeg gråter så blir alt veldig kaotisk oppi hodet mitt. Jeg har ikke lært med hvordan jeg trøster meg selv enda, det kan ta flere år å lære seg det, så jeg vil be dere om at dere hjelper meg. Ta meg opp og trøst meg. Jeg ber ikke om så mye, men vær så snill, vær der for meg når jeg trenger dere. Da kan jeg bruke kreftene mine på å vokse og utvikle meg.

 

Nina Stanghov Ulstein.

 

 

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , , , , , , , ,

  • helgaruud

    Såå nydelig du skriver!! Jeg sitter med tårer i øynene. Du treffer meg midt i mammahjertet. Du er utrolig god på å skrive og til å få frem de rette følelsene :) Stå på, jeg heier på deg!!Jeg har anbefalt deg til Dagbladet og VG. Håper du synes det er ok?

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei.

      Tusen takk, det var veldig hyggelig å høre! 

      Hehe, det er selvfølgelig OK. Takk for anbefalingen :)Hilsen Nina.

  • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

    Hei.

    Tusen takk, det var veldig hyggelig å høre! 

    Hehe, det er selvfølgelig OK. Takk for anbefalingen :)

    Hilsen Nina.

  • FruJacobsen

    Så sant, så sant…. Jeg gjorde det som gjorde mine barn fornøyde og ikke alt det alle de andre mente jeg burde gjøre, og de ble trygge små babyer :) 

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Fru Jacobsen.

      Ingen kjenner babyen din bedre enn deg, så det eneste riktige er å lytte til seg selv :) Morsinstinkt er ingen spøk!

      Hilsen Nina.

  • Tinin80

    Det er så fabelaktig skrevet. Og så opplagt! Jeg gråter. 
    Da jeg fikk min lille spurte mange meg: «Er han snill?». Hva mener du?? Det går vel ikke an at et nyfødt barn ikke er snilt. De sikter til om barnet gråter mye selvsagt. Det er så feil når man snakker om at nyfødte barn er snille. Hva hvis de gråter, er de da slemme? Svaret er opplagt. Selvfølgelig ikke. 
    Jeg har også hørt flere ganger om venner som lar andre passe barna og de f.eks. gir de instrukser, hvorpå barnevakten sier: «Slapp av, jeg tåler litt grining». Da hadde hvertall jeg snudd i døra. Jeg er ganske sikker på at vedkommende som lar personen passe ikke lurte på hvordan det skulle gå med barnevakten, men med barnet.
    Vel nå skled det litt ut, poenget er at jeg kunne ikke være mer enig med det du skriver. Jeg har aldri latt babyen min ligge og gråte. Jeg har sikkert gjort mange andre feil men når det gjelder trygghet så kommer det først i mitt hode.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei.

      Åh, det var hyggelig å høre :) 

      Jeg er så enig med deg i det du skriver! Alle babyer er «snille». Hvis de gråter så er det fordi at de prøver å fortelle oss voksne noe – gråten er deres språk! Jeg er overbevist om at babyer som blir trøstet når de gråter, og som blir båret og kost med, gråter langt mindre enn babyer som ikke opplever denne nærheten og tryggheten.

      Jeg ville også snudd i døren hvis barnevakten hadde sagt til meg «slapp av, jeg tåler litt grining». 

      Hilsen Nina.

      • http://www.facebook.com/E.T.Kleivset Elisabeth Thomassen Kleivset

        Jeg er enig i første utsagn om er han snill, er feil, for barn som gråter kommuniserer noe og er ikke slemme. Men at utsagnet: slapp av, jeg tåler litt grining utsagnet hadde gjort at dere hadde snudd i døra…. den har jeg fått, men det er mytet på å berolige meg og ikke fordi barnevakten hadde til hensikt å la barnet gråte. Vi har et kronisk sykt barn som gråt 16t i døgnet det første halvåret og han ble båret i bæresjal nesten konstant for nærhet, trøst og trygghet det første leveåret. Vi har hatt mange timer og dager på lokal sykehus, Rikshospitalet osv. og jeg hadde dårlig samvittighet for å ha barnevakt noen timer for han pga. han gråt så masse og krevde mye fra barnevakten og de få gangene det var aktuelt sa ofte bestemoren, farmoren eller andre i familien som passet han, at de tåler gråt for å berolige meg. Men når han ble hentet så ser man at de barnevakten sier det for å berolige, for barnegråt er vondt å høre på og det at det ikke hjelper å bli båret, synget for, tatt på osv. er enda mer smertefullt. Bra artikkel og jeg har i mitt yrke aldri sett noen ta skade av kjærlighet fra nyfødt stadiet, men har sett mange stygge saker der barnet ikke er vist nærhet ved gråting.Så alle mødre og fedre der ute, stol på instinktene deres-

  • Lisbeth Sommerseth

    Kjempe fint skrevet.
    Er selv førstegangs mor til ei nydelig jente på 6 uker, får all slags tips hele tiden. Og har hørt flere ganger allerede at det er sunt for de å gråte og det styrker lungene..
    Slitsomt å få slike råd når man ikke føler det er rett, også skal det liksom være feil når man ikke lar de gråte.
    Heldighvis har jeg en fantastisk mamma selv,(hun har 7 barn) Hun sa det skader ingen å bli «skjemt bort» på kjærlighet.
    Selv klarer je ikke la vær å ha henne hos meg når hun gråter. Og hun slutter jo når hun kommer til meg å får mat, kos, hjelp med rap, ny bleie.. derfor har jeg aldri forstått hvorfor det skal være greit at hun gråter..
    Godt å lese at det ikke er noe grunnlag i det.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Lisbeth.

      Takk for hyggelig svar! 

      Jeg er så enig med deg i det du skriver! Fortsett med å stol på deg selv og å lytte til babyen din! Jeg tror at små babyer føler seg utrygge når de blir liggende alene og gråte. De trenger kos, varme, nærhet og trygghet :) 

      Babyens lunger er fullt ut utviklet når den blir født og trenger ikke å «trenes» opp ved å gråte. I allefall ikke ved å gråte alene… Noen babyer har behov for å gråte, og det er selvfølgelig helt greit, men må de ligge alene og gråte??

      Fortsett med å stol på deg selv du, det høres ut som du er en kjærlig og god mamma.

      Hilsen Nina.

  • ravna86

    Fantastisk! 

    Jeg fikk og beskjed om å benytte den såkalte Gråtekuren… såppas mange gav meg «tipset», at jeg falt til slutt for det… Jeg prøvde det en gang, en kveld, ALDRI mer, det var virkelig det værste jeg har vært med på, det gikk i mot alle følelser og instinkt jeg hadde, og jeg grein minst like mye som ungen. Nå er ungen 14mnd gammel, og det er ytterst sjelden hu griner uten at hu faktisk har et behov., hu sutrer veldig sjelden, og hu er flink til å vise oss hva hu vil., og jeg tror dette er utelukkende fordi vi alltid har vært der for henne, og møtt hennes behov når de har dukket opp. Ville ikke byttet det mot noe annet.

    Fin blogg, jeg kommer nok til å følge med videre  :)

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei.

      Takk for svar! Og takk for at du deler din historie, dine tanker og følelser! 

      Jeg blir så sint og lei meg når jeg hører at fagpersoner, og andre, anbefaler denne babyfientlige metoden! Det sier seg jo selv, som du også skriver, at dette ikke er bra for en liten baby! Det babyen trenger er voksne som lytter til dets signaler – uansett tid på døgnet.

      Jeg tror også at grunnen til at jenta di på 14 måneder sjeldent gråter og at hun er flink til å kommunisere til dere hva hun vil, skyldes at hun har blitt lyttet til og respektert. I bunn og grunn handler denne skrikekuren om mangel på respekt for babyer. «Det er liksom ikke så farlig, det er jo bare en baby». Man ville aldri latt en kjæreste, en venn eller andre man var glad i ligge alene og gråte uten at man trøstet…

      Fortsett å vær akkurat den mammaen du er – lytt til deg selv og til jenta di :)

      Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/people/Erik-Pål/545467546 Erik Pål

    Du skal vite at de som mener det motsatte har av en eller annen grunn gjort det motsatte, og vil aldri erkjenne at de har gjort feil. Men de burde holde kjeft.

  • http://www.facebook.com/people/Erik-Pål/545467546 Erik Pål

    Du skal vite at de som mener det motsatte har av en eller annen grunn
    gjort det motsatte, og vil aldri erkjenne at de har gjort feil. Men de
    burde holde kjeft. På den annen side så ville det jo ikke blitt noen diskusjon da …

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Erik Pål.

      Jeg tror at mange foreldre dessverre ikke tør å stole på sitt eget foreldreinstinkt og derfor gjør ting som de angrer på senere. Det er flere foreldre som skriver til meg at de har latt babyen ligge alene og gråte fordi helsepersonell rådet dem til å gjøre det. De skriver at det var de værste timene (ukene) i hele deres liv og at de selv satt og gråt på rommet ved siden av. Jeg mener at man skal lytte til seg selv og ikke minst til babyens signaler! Når babyen gråter så er det ALLTID en grunn til det, og gråten skal alltid møtes med omsorg og forståelse!

      Jeg tror at babyer som ikke blir møtt, blir mere sutrete, klengete og uselvstendige som barn.

      Hilsen Nina.

  • R Andersen

    Nydelig skrevet!

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Tusen takk! :)

      Hilsen Nina.

  • http://twitter.com/BareSolskinn Julie

    Jeg er så enig med hva du skriver!

    Samtidig som det gir meg fryktelig dårlig samvittighet… Jeg har ei jente på 7 mnd som våkner mellom 3-10 ganger i løpet av natten. For amming, smokk, en hånd å holde i. Jeg vil så gjerne gjøre dette med et smil…

    Men hvordan skal man samtidig fungere på dagtid? Jenta mi krever min fulle oppmerksomhet når hun er våken på dagtid, samtidig som jeg har en 3 åring som skal følges opp på sin måte.

    Når skal man få overskudd om man skal være superhelt natt og dag i flere måneder?

    Så jeg er stort sett enig med det meste du skriver både i dette innlegget og andre. Men det gir meg ofte dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer nettopp det du skriver…

    /sliten mamma

    (som så klart er i mot skrikekurer… hun ligger ALDRI alene og gråter!)

    • http://www.facebook.com/anita.husevag Anita Husevåg

      Det er heldigvis ikke sånn at barn tar skade av å lage lyder, eller å ikke føle seg bekvem hele tiden. Faktisk lærer de å takle følelser bedre hvis de lærer seg å oppleve alle følelsene. Jeg er helt imot skrikekurer selv, men barna mine har fint kunnet ligge i sengen ved siden av meg og sutret uten at jeg har plukket de opp. Jeg forteller dem at jeg ser at de er trett, lei seg eller hva de er, men at det nå er natta og at vi må sove. Det kan hende de reagerer på det og ikke vil, men det tok ikke lang tid for meg å trygge barna på at mamma er her selv om hun ikke plukker meg opp. En hånd å holde i, og en mamma som sover i nærheten slik at de vet at jeg er der og at de er trygg på at jeg er der er gull verdt.

  • http://www.facebook.com/camilla.ravndal Camilla Ravndal

    Dette var nydelig skrevet!
    Jeg har sett mødre som sliter seg fullstendig ut fordi de tar opp babyen hver gang den klynker litt. Tror det også kan bli feil den andre veien… Det er stor forskjell på skriking og småklaging fra en overtrøtt baby som sliter litt med å sovne inn, og synes ikke mødre skal føle seg «slemme» hvis de tillater seg å la den lille ligge ett par minutter og sutre.

  • Pingback: Har babyen min søvnproblemer? | Lykkeligbarndom.no

  • Pingback: nouveau maillot juventus 2013

  • Camilla J

    Så vakkert du skrev. Tror også man selv føler hva som er best for babyen sin. Noe midt i mellom alt… Ikke nødvendigvis å plukke opp m EN gang hvee gang eller å ikke lære de å sove alene osv etterhvert. Men likevel tror jeg man føler NÅR man bør ta opp babyen og når den kan vente litt. Være synlig og tilstede er viktig… Og så kommer alt an på alder osv. Mine sovnet på puppen etter mat og jeg lot de sove der i 4-5 timer om de klarte det. Ikke hver gang. Men jeg angrer ingenting. Når dw ble større så jeg an situasjonen før jeg løp til når de falt osv. Det fins jo mellomting. :) Begge er trygge smarte og lykkelige i dag (7,5 og 9) og hverken bortskjemt eller motsatt. Slitsomt med råd hele tiden. Og artikler som sier det ene er rett ig det andre ikke. Vakkert skrevet iallefall. Takk! Tankevekker for mange å se fra babyens side :) God Jul!

  • Melissa Karakuş

    Hei, veldig bra skrevet. Får veldig mye tips om hvordan jeg skal være mot barnet mitt når det gråter, at jeg ikke skal ta han opp med engang, alle de klassiske tingene som blir sagt f.eks. la han gråte litt det er sunt osv.. men det jeg lurer har en gutt på 8 uker som gråter og da tar jeg han opp. Det tar litt tid før han slutter å gråte prøver å gi smokk og da blir han roligere. Det er vel ikkr så ille at barnet gråter når han er i armene til mor.? 0jeg lar han aldri gråte lenge.