Har babyen min et søvnproblem, spør mor. Hun ringer med gråten i halsen.

Har du et barn som har fått problematisert en helt normal adferd? Det er nemlig helt normalt at det kan ta mer enn 30 minutter før babyen sovner om kvelden og det er også helt normalt at babyen våkner mange ganger om natten i flere måneder!

 

Begrepet «søvnproblem» blir dessverre ofte brukt galt. Det er ikke et problem når babyen på 6 månder ikke kan sovne alene. Heller ikke om den trenger melk eller trøst om natten. Det er helt normalt! For et spedbarn er det naturlig å sove nært mamma eller pappa, og det er nødvendig å få melk om natten i mange måneder. Det gjør meg derfor opprørt når det publiseres artikler som forteller at babyen har et søvnproblem, når det ikke er tilfelle. Man problematiserer det normale, og sprer unødvendig stress og frustrasjon.

 

Senest i forrige uke fikk jeg en telefon fra en fortvilet mor. Hun ringte meg med gråten i halsen og søkte råd gjennom Lykkeligbarndom. Hun trodde at datteren på 8 måneder hadde et søvnproblem fordi hun ikke sov hele natten gjennom. Foreldrene hadde fått beskjed om at babyer over 6 måneder som våknet om natten, eller som brukte lenger tid enn 30 minutter på å sovne om kvelden, hadde et søvnproblem. Da jeg fortalte moren at det er helt normalt at det tar tid for de fleste babyer å lære seg å sovne på egenhånd om kvelden, og at babyer våkner i løpet av natten, ble hun svært lettet!

 

Rådene moren hadde fått strider etter min mening mot alt som er naturlig! Rådene var å kutte ut nattammingen, ikke la babyen få lov til å sovne ved puppen, ikke samsove, men ha babyen på eget rom, ikke bysse, synge eller bære på henne hvis hun ble urolig eller våknet. De hadde også fått rådet om å la henne ligge alene og gråte, uten å trøste, men å gå inn til henne etter tidsintervaller som skulle bli lengre og lengre for hver gang. Dette er alle råd som etter min menig skaper avstand mellom foreldre og barn! Det er uheldig for tilknytningen! Disse rådene er det dessverre mange foreldre som får og det synes jeg er utrolig trist! Ingenting er mer naturlig enn å nattamme, samsove og la babyen sovne ved puppen (kan du tenke deg noe mer søvndyssende og koselig for den lille?). Mange babyer etter fylte 6 måneder har også behov for næring om natten selv om de får fast føde om dagen.

 

Det kan være skummelt for et lite barn å sove alene, skjermet fra alle lyder. Det skaper derfor trygghet å sove nært foreldrene sine. Det er også bra for tilknytningen. Anbefalingene i dag er at babyen skal samsove til den er minst 1 år gammelt. Samsoving betyr ikke nødvendigvis at man må dele seng, babyen kan også ligge i egen seng inne på foreldrenes sitt rom.

Et barn er totalt prisgitt og avhengig av sine foreldre og vil lett føle redsel for å bli forlatt. Det å være nær sine foreldre vil skape trygghet og ro – akkurat det man trenger for å klare å falle i søvn. Får du sove hvis du er redd og utrygg? Eller hvis du ligger alene og gråter? Det får ikke jeg!

 

Vi vet at det å forlate en gråtende baby kan være skadelig og at babyen blir svært stresset, også etter at den har sluttet å gråte. Det gjør meg derfor opprørt når jeg hører at babyen har et søvnproblem, og blir anbefalt skrikekurer, når det ikke er tilfelle. Man problematiserer det normale, og sprer unødvendig stress og frustrasjon til foreldre. Det passer kanskje dem som lever av å anbefale skrikekurer, men det passer ikke for normale familier med normale barn!

 

Hvis babyen har et søvnproblem skyldes dette fysiske eller psykiske plager. Da trenger babyen hjelp og ikke bli overlatt til seg selv gråtende alene! Ingen andre problemer overlater vi til små barn, så hvorfor er det greit å overlate et søvnproblem til en liten baby??

 

Babyer som blir trøstet når de gråter har også en tendens til å bli «lettere» å ha med å gjøre!

 

Da jeg kom på hjemmebesøk satt det to fortvilte foreldre i sofaen. De følte seg mislykkede som foreldre og følte ikke at rådene de hadde fått samsvarte med hva foreldrefølelsen sa. Men siden rådene kom fra kvalifisert helsepersonell turte de ikke annet enn å følge dem. Mange foreldre forteller om det samme og jeg forstår dem godt. Det kan være vanskelig å tørre å stole på seg selv og lytte til babyen sine signaler når fagpersoners råd ikke samsvarer.

 

Ja, det kan til tider være slitsomt og krevende for oss foreldre når babyen våkner om natten, men jeg tror det kommer an på hvilke forventninger vi har til småbarnstiden. Hvis vi har realistiske forventninger og klarer å slappe av og kose oss med babyen så tror jeg ikke det vil føles like slitsomt. Da tror jeg man vil kose seg og nyte dette lille underet – også om natten.

 

Det viktigste er at babyen får gode legge- og søvn opplevelser slik at det forbinder det å sove med noe som er trygt og godt. Det finnes i dag mer enn nok voksne med søvnproblemer og som er mørkeredde.

 

Kjære alle foreldre – babyen din har ikke et søvnproblem selv om den ikke sover hele natten gjennom, trenger en pupp eller vil at du skal bysse, synge og kose det i søvn! Det er helt naturlig og helt normalt!

 

 

Nina.

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , , , , , ,

  • MammaCesilie

    Det er veldig godt å lese slike ting, spesielt for en førstegangs-mamma :-) Jenta mi er snart 9 månder gammel, og jeg har hele veien bevisst ignorert mye av det jeg får fortalt av helsesøster og andre rundt meg og heller fulgt min egen magefølelse.

    Jeg har latt henne sovne på puppen, natt som dag. Hun var faktisk nestenfem mnd før hun sov en hel natt i sin egen seng, og har flere netter i «voksen sengen» enn i sin egen. Nå har vi åpen løsning mellom sengene så kravler hun slik hun selv vil.

    Jeg elsker de gangene jeg lar husarbeid være husarbeid, og heller ser litt på tv mens jeg lar henne sove duppen sin på brystet mitt <3

    Og når hun skal legge seg for kvelden kan det ta alt fra ti minutter til en time, da hun noen ganger trenger litt ekstra kos for å finne roen og klare å sovne.

    Flere ganger har jeg faktisk blitt fortalt at jeg skjemmer henne bort ved å gjøre slik!
    Men dette er noe som passer oss veldig bra, og vi trives med å ha det slik, både mamma pappa og Live :-)

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei MammaCesilie!

      Så flott å lese det du skriver :) Jeg er enig med deg i hver eneste setning og jeg trakk på smilebåndet da jeg leste at du skrev: «Jeg elsker de gangene jeg lar husarbeid være husarbeid, og heller ser litt på tv mens jeg lar henne sove duppen sin på brystet mitt <3"

      Og til slutt; det går IKKE an å skjemme bort en baby på kos og kjærlighet!

      Hilsen Nina.

  • Linda Tjelta Hage

    Gjør godt å lese sånt som dette når man føler at man er den eneste mammaen i verden som ikke har en baby som sovner kl 19 på kvelden! Min gutt på 7 måneder er ikke klar for sengen før kl 22, og det sliter på en trøtt mamma.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Linda.

      Jeg har møtt svært mange babyer i mitt voksne liv som fagperson og kan bekrefte at du ikke er den eneste som har en baby som ikke sovner kl 19:00 om kvelden!

      Hvis du er trøtt som mamma, har du prøvd å sove på dagtid når gutten din sover? Vi mødre må sove så fort anledningen byr seg :) Ingen er tjent med slitne og trøtte mammaer.

      Sover gutten din for sent på dagen slik at han ikke er trøtt om kvelden?

      Klem Nina.

      • Sara

        Sove på dagtid, det tipset får jeg om og om igjen. Men hallo, hva med å rekke å dusje, lage mat, spise, klesvask, oppvask, sende inn diverse søknader, partnertid, alenetid. The list goes on and on. Pluss at mange babyer sover i såppass kort tid på dagtid at jeg rekker i alle fall ikke å sovne inn på den tiden. Blir nesten bare mer trøtt for når jeg endelig har klart og sovne så skal babyen opp. Er nok ikke bare å sove når baby sover gitt.

  • Kathrine LK

    Jeg har en gutt som ikke sov med mindre han ble trillet ute, bysset eller ammet inne i senga vår en time eller mer til han var passert halvåret, som våkner hver andre time hele natten og ble ammet minst 12 ganger i døgnet og skreik i timesvis hver kveld i 4 mnd og sutra i timesvis hver natt mellom ammingene og eneste rådet jeg fikk var «han har dårlige vaner, her har du litt info om ferbers metode»…….I en alder av ett år, etter mye kos (og oppknekking av fire gjenstridige låsninger i rygg/nakke) sover han utrolig godt, sovner på flekken og forbinder senga si med kos! Fra å være de som er utslitte har vi blitt de som er rimelig priveligerte. Han sover fra 18-05/06 og det er vi strålende fornøyde med.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Kathrine.

      Det er så flott å lese at dere lyttet til gutten deres og ga han den tiden HAN trengte!

      Jeg kjenner jeg blir ganske provosert av de rådene dere fikk. Rådene gikk ut på å la ham ligge alene og gråte – med SMERTER. Gutten deres hadde fysiske plager, det var derfor han gråt, sutret og trengte ekstra mye kos og omsorg. Tenk da om dere hadde fulgt rådet om Ferbers metode? Da hadde dere i realiteten latt ham ligge alene med smertene sine. Er ikke det svikt i omsorgen? Hvem var det som ga dere det rådet? Kanskje du skulle ta kontakt med vedkommende og fortelle at hun/han har anbefalt dere som foreldre å la en baby med smerter ligge alene og gråte? På den måten vil kanskje vedkommende tenke seg om en gang til før samme råd blir gitt til andre foreldre, som kanskje ikke er like trygge på seg selv som dere var og som derfor vil følge rådet.

      Hadde bare alle babyer hatt foreldre som dere :)

      Klem Nina.

  • http://www.facebook.com/miriamlilliana Miriam Lilliana S. Jensen

    Tusen takk for nok et nydelig innlegg!
    Barnet mitt er 6 måneder gammelt og har fått styre det meste selv fra fødselen av. Han har aldri blitt overlatt til seg selv med gråten, og har fått så mye han vil av nærhet og kos! Lenge sov han nesten ikke uten at jeg trillet, så da trillet jeg!
    Og jeg har nesten ikke sett maken til trygg gutt! Her er det nesten aldri gråt, og alle som møter ham kommenterer hvor glad og fornøyd han er.
    Nå har vi selvfølgelig også vært ‘heldig’ med personligheten til lillegutt, men jeg tror absolutt også det har mye med hvordan han er blitt behandlet å gjøre.
    Da jeg har spurt på helsestasjonen, blant annet fordi han sov dårlig om dagen, fikk jeg råd om å la han ligge og ‘gråte litt’. Har også fått beskjed om at hvis jeg kommer hver gang han gråter, vil han lære seg det og gråte mer bare for at jeg skal komme. Men jeg klarte ikke la han ligge og gråte, det føltes ikke naturlig for meg. Og det som har skjedd er at han gråter MINDRE. Sikkert fordi han da stoler på at jeg kommer.
    Nei, han sover kanskje ikke hele natten gjennom enda, men det er helt greit. I det store bildet er det uansett ikke så mye å ofre med tanke på at ungen skal bli trygg og få en god fremtid med seg selv og andre!

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Miriam.

      Dette var veldig flott skrevet! Du har selvfølgelig helt rett.

      Jeg forstår ikke hvorfor noen helsesøstre sier at babyen gråter mer hvis man kommer så fort babyen gråter – det er jo helt omvendt! Babyen gråter mindre hvis den vet at mamma kommer så fort babyen signaliserer at den trenger deg. Det i seg selv skaper trygghet og trygge babyer gråter mindre! Sier seg selv spør du meg.

      Flott å lese at du følger morsinstinktet ditt! Jeg er overbevist om at gutten din er trygg fordi at du møter hans behov og ikke bare pga personligheten hans. Jeg har i jobben min møtt på mange babyer som i utgangspunktet hadde en «lett» personlighet, men som endret seg og ble utrygge fordi omsorgspersonen ikke har respondert tilstrekkelig. Jeg får selv de samme tilbakemeldingene på sønnen min som du beskriver. Alle sier at han er så trygg og tillitsfull, og alltid blid og fornøyd. Jeg har aldri latt ham ligge alene og gråte, jeg har respondert så fort han har gitt utrykk for noe, han fikk pupp akkurat når han selv ville, vi har samsovet osv osv. Jeg er overbesvist om at tilgjengeligheten vår er årsaken. Gråt er alltid et utrykk for noe, vi må ikke glemme at gråten er babyens eneste språk.

      Takk for at du kommenterer både her og på facebook siden til bloggen.

      Hilsen Nina

  • http://twitter.com/_frujacobsen_ Fru Jacobsen

    Fantastisk skrevet, tusen takk <3

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Fru Jacobsen.

      Tusen takk for hyggelig tilbakemelding :)

      Hilsen Nina.

  • Vibecke Lid

    Hei Nina :)

    Jeg er så glad for at jeg har funnet bloggen din, det budskapet som formidles her er så utrolig viktig!

    Jeg er selv mamma til en jente på snart fem år. Jeg har vært alene med henne hele tiden og har tatt alle avgjørelser alene. Slik som amming til to-års alder, samsoving, barnehagestart ved tre-års alder, bæring osv osv osv. Jeg så en plakat på barselhotellet om samsoving og da ble «lyset tent» hos meg, jeg googlet meg frem til flotte forumer som Ringblomst.no, leste bøker om tilknytningsomsorg osv osv. som har vært en god støtte for meg når jeg noen ganger har tvilt på om jeg har gjort det rette.

    I «the Baby Book» av dr. William Sears beskrives det noe som kalles for «the Shutdown Syndrom» og det handler om hvordan babyer «stenger av» når foreldrene ikke gir respons til barnets behov. Forfatteren gir oss et eksempel ved å fortelle om babyen Heather og foreldrene Norm og Linda. De hadde praktisert tilknytningsomsorg en stund og Heather var en veldig fornøyd og frisk baby.
    Etter en stund ble de usikre på seg selv og begynte å høre på velmenende venner og familie som fortalte dem at de lot Heather styre livene deres, hun manipulerte dem, og hun ville alltid være avhengig av foreldrene sine.
    De mistet troen på seg selv og deres intuitive måte å være foreldre på og gikk over til å mate Heather etter klokken, lot henne ligge alene å gråte og de bar henne mindre.
    Heather mistet vekt, og gikk fra å være glad og interaktiv til tilbaketrukken og passiv. Hun måtte gå gjennom en stor legeundersøkelse på grunn av sin mistrivsel.
    Etter Dr. Sears hadde hørt på foreldrene fikk Heather diagnosen «shutdown syndrom» og Dr Sears forklarte dem at Heather hadde et stort behov for å gjenopprette kontakten med foreldrene sine. Hun hadde blitt forvirret fordi hun var vant med at foreldrene møtte hennes behov, og når det plutselig hadde snudd mistet hun tryggheten sin. Hun fikk en slags depresjon og foreldrene fikk råd om å gå tibake til sin opprinnelige intuitive måte å være foreldre på. Det gjorde de og Heather ble igjen en trygg og fornøyd baby.

    Hjertet mitt gråter for små der ute som mister tilliten til verden på denne måten, og for de foreldrene som ikke klarer å ha den tilliten til seg selv som foreldre og tror at «alle de andre» har bedre greie på deres eget barn enn dem selv.

    Jeg har nettopp utdannet meg som instruktør i babymassasje, og jeg brukte dette eksempelet i eksamensoppgaven min. En stor del av det vi gjør på kursene våre er å tilrettelegge for at foreldrene skal lytte til og stole på egen visdom og vi går blant annet gjennom mange tema som oppmuntrer til diskusjon hos foreldrene, jeg har fått høre mange historier om råd fra helsestasjonen som er i mine øyne helt hårreisende!!

    Så all honnør til deg som er med på å bringe dette viktige budskapet ut til verden!! :)
    Vi foreldre må stole mer på oss selv og slutte å tro at alt som kommer fra offentlig hold alltid er det beste!

    Hilsen Vibecke

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Vibecke.

      Tusen takk for veldig flott kommentar! Og tusen takk for hyggelig tilbakemelding :)

      Det du skriver er så riktig og jeg blir så glad når jeg leser om mødre som deg – som tør å lytte til seg selv og babyen sin og som gjør det som er naturlig!

      Det er så flott at du som alenemamma har turt å lytte til deg selv og til babyen din. Du virker som en klok og sterk kvinne, med masse omsorg.

      Det du skriver er så flott at jeg har lyst til å skrive et eget blogginnlegg om det. Eksempelet du kommer med er helt fantastisk!

      Takk for at du delte dette på Lykkeligbarndom slik at andre mødre kan lese og kanskje bli tryggere på seg selv.

      Hilsen Nina.

      • Vibecke Lid

        Takk for fine ord :) For min del er jeg glad for at jeg var en rimelig voksen mamma som hadde fått god nok selvtillit til å tørre å ta egne valg :) Nå treffer jeg også mange unge, modne og sterke mødre så sånn sett så har vel ikke alderen alt å si ;)

        Så gøy at du vil lage eget blogginnlegg, alt godt skal deles videre :) Har også planer om å lage egen blogg på sikt, da spesielt om fordeler ved berøring og massasje og videreformidling av andres gode blogginnlegg – slik som dine :)

        God helg til deg og dine :)

  • http://www.facebook.com/kristine.eikelandnilsen Kristine Eikeland-Nilsen

    Hei! Hva tenker du om eldre barn? Jeg har en gutt på 3 1/2 som ikke har følt seg trygg nok til å sovne alene, og vi har derfor alltid vært med han til han sovnet, fordi han ikke har virket klar for noe annet. Jeg lurer litt på når man må bli bestemt i forhold til dette. Jeg husker selv hvordan jeg var engstelig om kvelden som liten, så derfor har jeg ikke presset ham til å sovne alene. Han sover alene og gjennom natten etter innsovning da.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Kristine.

      Takk for spørsmål. Det er så fint å lese at dere gir gutten deres den tiden han trenger! Trygghet er så enormt viktig for barn og derfor veldig viktig at vi foreldre er der og støtter opp når ting føles utrygt!

      Det er mange barn som synes det er skummelt å være alene på rommet om kvelden og derfor ønsker at foreldrene skal være der som en trygghet. Jeg mener at det ikke finnes en bestemt alder hvor barnet skal klare å sovne på egenhånd uten kjærlige foreldre som sitter inne på rommet sammen med barnet. Alle barn er forskjellige og barn må få den tiden de trenger!

      Spør du meg er det å være sammen med barnet om kvelden og runde av dagen sammen, en kjempe fin ting å gjøre sammen. På den måten får du vite hvordan barnet har hatt det i løpet av dagen og dere får en koselig og fin stund sammen. Mange barn ser foreldrene sine bare noen få timer i løpet av en dag og savner tid sammen med mamma og pappa. Da kan legging om kvelden være en fin anledning til å få litt kvalitetstid sammen. Jeg eller pappaen til barnet vårt legger oss alltid sammen med gutten vår om kvelden. Vi koser, synger og snakker om det vi har opplevd i løpet av dagen. Jeg gleder meg til denne hyggelige og rolige stunden hver eneste dag :)

      Jeg fikk en mail fra en mor for noen uker siden som skrev til meg at hun hadde vært på et søvn-foredrag hvor psykologen som holdt foredraget hadde sagt at man ikke skulle forlate barnet om kvelden (gå ut av soverommet) før barnet var 7 år. Hvis barnet synes det er greit kan man selvfølgelig gå, men ikke før barnet sier at det er greit eller virker trygt. Jeg personlig mener at det eneste som er viktig er trygghet og at alder ikke spiller noen rolle. Hvis det føles riktig for dere som familie og det fungerer for barnet så vil jeg anbefale dere å fortsette slik dere gjør. Det finnes ingen generell fasit, den eneste fasiten for hva som er riktig for dere besitter dere selv!

      Hilsen Nina.

  • christina

    Jeg er så enig i det du skriver. Små barn trenger trygghet. Desverre så var vi unge og uerfarne med første jenta så vi brukte » skrike» metoden etter råd fra helsestasjonen. Hun var lenge ekstremt mammadalt og sjenert mot fremmende , til hun var ca 3-4 år. Heldigvis så var vi klokere med 2 mann , så nå har vi en herlig gutt som er trygg og god. Men det gjør vondt i mammahjertet å tenke på hva vi gjorde mot første jenta ; (. Heldigvis så er hun en trygg og god 6 åring i dag. Stå på , få frem budskapet !!!!

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Christina.

      Takk for personlig kommentar, og takk for fine ord :)

      Flott å lese at jenta deres er en trygg og fin jente i dag! Prøv å ikke ha dårlig samvittighet, det er ikke godt for noen. Du er en god mamma selv om du har gjort ting du angrer på.

      Hilsen Nina.

  • arctanderdesignstudio

    Kjære Nina
    Jeg går inn her hver gang jeg er skikkelig trøtt og sliten.. babyen min er 8 mnd. Hun sover i sengen vår – har aldri sovet en hel natt igjennom og må bysses i søvn hver gang hun skal sove.. Hun ble fullammet til hun var 6 mnd. og er ikke videre interessert i å spise fast føde, så det blir mye pupping – også om natten.. jeg er sliten!
    Det er tøft når de andre mammaene vi er sammen med forteller at babyene sover fra 7 om kvelden til 7 om morgnen og sovner selv i vognen – gjerne 3 timer i strekk på dagtid (min baby har aldri sovet lengere en 1 1/2 på dagtid).. Noen ganger tenker jeg at det er urettferdig at min baby krever så mye mer.. men så går jeg inn her, og leser om søvn og «shut down» syndromet – også blir jeg veldig, veldig lykkelig og stolt over innsatsen jeg gjør for barna mine!

    Tusen takk for at du finnes <3

  • Katrine Alexandria Modahl

    Så deilig å lese dette. Har en liten på 7 mnd som legges kl 19. Hadde en periode hvor han sovnet selv (fra 5 til 6 mnd) , men nå må han vugges eller ammes i søvn.

    På dagtid samsover vi med puppen til hvertfall ene dubben. . Ellers våkner han veldig fort. Kjenner jeg har dårlig samvittighet som ikke Gjør han vandt til å sove uten. . Men det er så koselig og da får jo jeg å litt søvn. Uten om det er det bare vogna som funker. Nekter senga på dagtid. Kjenner det er slitsomt med vugging. . Men vil ikke la han ligge å gråte seg i søvn. . Det fikk vi anbefalt med storesøster, det funket. . Men nå vet jeg bedre.

  • Silje skailand

    Hei:) jeg har ett barn på 4 måneder som ikke klarer å sovne av seg selv. Vi må vugge henne i søvn eller trille henne i vogna både på dagtid og på kvelden. Føler andre rundt meg ikke skjønner hvorfor vi gjør dette. De sier vi skjemmer bort barnet vårt. Vi har prøvd å la henne sovne av seg selv men dette går aldri,. Hjelper vi henne ikke med å sovne så sover hun ikke. Hun gråter og gråter i timesvis når hun blir for trøtt hvis vi ikke hjelper henne. Er dette normalt? Jeg tenker at barnet mitt trenger tid og etterhvert finner roen til å sovne selv. Høres dette logisk ut? Hvis hun hAr sovet er hun en lykkelig baby men hvis ikke er hun ikke det. Føler vi gjør de rette tingene men at andre ikke forstår hvorfor vi gjør det slik. Alternativet er jo at babyen ikke er fornøyd.

  • Susanne Askelien

    Takk for flott lesning for en sliten førstegangsmor. Gutten min er 8.mnd og må bysses i søvn hver kveld, helst av meg, men pappa får også lov noen kvelder. Han «spiser» (koser) 2-4 ganger om natten (og noen ganger mer). Det er slitsom at jeg aldri kan dra noen plass på kveldene eller enda må trakte langt etter en kveld på byen (siden han er avhengig av puppen på natt). Men jeg klager ikke, og tenker at dette er toppen noen få år av livene våre og at det kan jeg ofre for gutten min, og var innstillt på det helt fra begynnelsen. Det iriterter meg likevell grenseløst at mange har en mening om hvordan vi gjør det. Hadde jeg klaget over situasjonen hadde jeg skjønnt de «vellmente rådene», men til tross for at jeg ikke ber om hjelp/råd må jeg sitte å høre på hvordan vi bør gjøre det og hva vi gjør feil, og jeg føler jeg må forsvare at vi enda ikke har tatt «kampen» med å venne han av nattamming og byssing på kveldene. Neste gang dette blir et tema skal jeg henvise til denne artikkelen.

  • Merethe

    Åååå jeg blir så GLAD av å lese dette og kommentarer fra andre mammaer under!! :D Noen ganger blir jeg så usikker på meg selv og det jeg og mannen min gjør med vår kjæreste lille på 6 måneder når jeg hører hvordan andre mammaer rundt meg gjør ting. Vi har samsovet siden han ble født. Jeg ammer i søvn eller vi bysser han i søvn når han har blitt ammet for ikke så lenge siden hvis han våkner igjen. Og han er sånn som våkner hver andre eller tredje time natten igjennom. Noen ganger går det bare litt over en time imellom også.
    I kveld har han våknet flere ganger over et ikke så langt tidsrom, noe som er litt unormalt for han. Han pleier å sove ca 3 timer først når han sovner, men ikke i kveld. Gikk inn til han så fort jeg hørte en lyd, men ble litt lei da han andre og tredje gangen våknet siden jeg synes det var litt godt å ha tid for meg selv. Men da mannen min kom hjem tok han over og nå ligger han inni senga vår med lille skatten vår sovende på brystet <3 Var så godt å lese på artikkelen "Jeg blir ikke bortskjemt, jeg lover!" at når de våkner om natten kan de også like gjerne være for at de trenger kos og nærhet. Ååååå det gjør så GODT inni meg med all denne nyyyyydelige informasjonen som er akkurat sånn som jeg ønsker å gjøre ting :) Har de siste dagene tenkt at jeg trenger å få lest mer om tilknytningsomsorg slik at jeg kan bli mer sikker på meg selv og få luka bort all usikkerheten som kommer nå og da for at vi gjør ting så forskjellig fra en del andre. Så HURRA for denne siden!! :D Her skal jeg jammen gå inn å lese ofte og finne råd og støtte for måten vi gjør ting på og ønsker å gjøre ting :)

  • mowgli

    Hei!
    Har alltid likt denne «metoden», eller ikke-metoden egentlig, da man bare gjør det som faller naturlig i stedet for å nettopp bruke en metode!
    Men jeg har en 4 mnd gammel sønn som vi har samsovet med fra dag en, og får pupp som han vil.
    Fikk beskjed om at han spiste for mye, som fremprovoserte «nesten-kolikk», at han skrek litt hver kveld, men kunne trøstes og sovnet etterhvert, og raskere enn andre under «anfall».
    Jeg regulerte han litt, lot han ikke bruke meg som smokk som gjorde han bedre, og han sluttet å gråte på kveldene, men jeg stimulerte han samtidig mellom lurene for å holde tankene hans borte fra puppen, og det funket jo, han sluttet å gråte på kveldene.
    Nå tror jeg heller det var fordi jeg stimulerte han og lekte med han, og ikke fordi han ikke fikk mat.
    Jeg har fødselsdepresjon.
    Folk sier at jeg kommer til å slite meg ut hvis jeg lar baby regulere seg selv og dermed meg.
    Jeg prøvde å tvinge baby til å sove alene i sin seng på dagen, fordi alle sektorer mente det var rett, venninner og helsesøstere, til og med familiepedagog mente jeg skulle legge han i sin seng, gå inn med intervaller, men så sjeldent jeg klarte og han sovnet forsåvidt til slutt – i 10 min.
    Han har ALDRI sovet så lite.
    Babyen som pleide å sove så godt at han sov annenhver time og gjerne hele dagen med korte pauser for å spise og bli skiftet på, sov ikke mer enn 10-30 min hver lur og var våken 2-3 timer mellom hver lur.
    I tillegg ble han mer klengete på natten og vekket meg ofte – JEG har aldri sovet så lite.
    Her snakker vi om en baby som aldri har våknet på natten – ikke en gang når jeg skifter bleie og vasker stumpen hans med klut!
    Jeg prøvde de metodene i en halv uke før jeg gav opp.
    Jeg orker ikke søvnproblemer på toppen av depresjonen.
    Problemet mitt er, helt siden han var liten (mindre), så skriker han i søvne.
    Han virker urolig og redd når han sover, han panikkskriker og gråter, og jeg må bysse han eller gi han pupp for at han skal slutte.
    Dette har han gjort omtrent siden fødsel og det sliter meg ut…
    Det skjer flere ganger om natten og noen få ganger om dagen.
    Noen som kan tenke seg hva det er?