Ingrid Prøsch fra Tilknytningspedagogene:

Skrikekurer har vært anbefalt fra mange helsesøstre opp gjennom tiden, og har vært ansett som «god latin» blandt svært mange foreldre i lang tid. Heldigvis er dette endelig i ferd med å snu, og flere og flere aksepterer nå at skikekurer faktisk har en rekke skadelige effekter. Når man utsetter sårbare små barn for skrikekurer setter man deres emosjonelle helse i fare.

 

Skrikekurer har vært anbefalt fra mange helsesøstre opp gjennom tiden, og har vært ansett som «god latin» blandt svært mange foreldre i lang tid. På mange vis kan man si at det har vært en rådende holdning at det å gjennomføre skikekurer er «det riktige» å gjøre, noe «de flinke» foreldrene klarte, mens de andre – de som var inkonsekvente og styrt av irrasjonell kjærlighet og som setter egne behov foran barnas – de klarte ikke gjennomføre slike kurer. En holdning om at skikekurer «er værst for mor» har tronet. Heldigvis er dette endelig i ferd med å snu, og flere og flere aksepterer nå at skikekurer faktisk har en rekke skadelige effekter. Og ikke nok med det, stadig flere arbeider nå med å få definert bruk av skikekurer som et brudd på barneloven: tryggsøvn.no

I Barnelovens kapittel 5, § 30 kan vi lese: «Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.»
 Det er særdeles skremmende å bli forlatt alene mens man gråter når man er et lite barn. Barn har ikke moden tidsforståelse, og vet ikke når, eller om, de voksne kommer tilbake. Når man utsetter sårbare små barn for skrikekurer setter man deres emosjonelle helse i fare. Det å bli systematisk ignorert når man gir uttrykk for sine behov, det kan gi dype og permanente skader i et barns selvfølelse. Bruk av ekstinksjonsmetoder (skrikekurer) kan også gi varige skader i tilknytningen mellom foreldre og barn.

La oss ta en slik holdning om at det er «værst for mor» å gjennomføre en skrikekur. Hvorfor i alle dager skulle det være værst for mor? Mor en en voksen person, som har tatt et valg om en metode hun ønsker å bruke, og ikke minst – hun har en moden tidsforståelse. Babyen har ikke utviklet en god tidsforståelse, og fem minutter i ensom panikk kan føles uendelig lenge for en baby. Babyen har ikke tatt noen valg i situasjonen, og har ikke noe forhold til at noe skal bli bedre. Det babyen opplever er at h*n er redd og ensom, og at når h*n ber om hjelp og støtte så er det ingen som kommer. Selv om babyer ikke klarer å diffrensiere følelsene sine i mange ulike følelser, så vil det i de fleste tilfeller nedleires en følelse av å bli sviktet. Babyen kan ikke lenger stole blindt på at mamma eller pappa kommer når baby trenger dem, og en frakoblingsprosess begynner. Selvsagt er en skikekur værst for barnet!

Det er ikke bare babyen som får igangsatt en frakoblingsprosess. En mor som må stålsette seg for å gjennomføre en tøff skikekur, trenger å bortforklare barnets gråt med andre ord enn «behov», «ensomhet», «panikk», «savn». Ofte erstattes disse ordene med «sinne», «manipulasjon» eller «forvirring». Det å bytte ut de gode  empatiske begrepene med harde ord hjelper foreldrene å komme gjennom prosessen, men de skaper en avstand mellom barn og mor/far. Denne avstanden kan være starten på et mønster hvor tilknytningen og empatien stadig forvitrer.

Hva er alternativet til skikekurer? Vi må ta utgangspunkt i at behov som møtes, dekkes og blir dermed borte, mens behov som blir oversett eller mangelfylt møtt, de vokser seg sterkere og kan ikle seg mange former. Så et barn som har behov for støtte om kvelden og natten må få det, inntil den støtten ikke lenger trengs. Man må, så godt man kan klare, skille på ønsker og behov. Det å la kveld  og natt være kveld og natt er viktig. Gode kveldsrytmer og fornuftig aktivitetsnivå er viktig. Ogt så må foreldre ha som utgangspunkt at kveld er fin, og at trøtte barn gjene vil sove. Foreldrestress kan gjøre det vanskeligere for barn å slippe tak i dagen. Så det at kvelden har dempet belysning, dempede aktviteter og et fokus på å gjøre seg klar for natt er bra for de aller aller fleste familier.

Et annet generelt råd som gjelder alle barn, er at foreldrene må observere barnet og finne ut når h*n faktisk er trøtt og klar for kveld. Det å time kveldsstell slik at man kommer i mål med det meste i det barnet er trøtt og klar for å sove er viktig. Barn som legges før de er trøtte nok til å sovne vil ikke sove, og barn som er overtrøtte vil heller ikke sovne lett. Så det å finne tidspunktene for kveld som passer det enkelte barnet er viktig.

Hvor barna skal sove, og hvordan de skal sovne er det delte meniger om. Men utgangspunktet må være at det som får barn til å sovne godt med lett hjerte er gode metoder. Det innebærer at om et barn gjerne vil legges i egen seng, få en nattasang og så slukkes lyset og barnet sovner – ja så er det fint. Om et barn trenger å ammes i søvn for å sovne lett så er det fint, så lenge det føles ok for mor. Noen barn vil ha foreldrene på en stol ved sengen og bli kost på ryggen til de sovner – og så lenge det virker og føles fin for foreldrene – ja da er det en god metode. Det er ikke slik at man skaper dårlige vaner av å følge barn helt i søvn. Tvert i mot – man lærer barn at det å sove når man er trøtt er fint, kveld er fint, det å legge seg er fint, det å sovne er lett, og mamma/pappa er her for meg også når det er kveld og natt. Og så kan man endre metodene og graden av støtte etterhvert som foreldrebehovene endres, eller barnets behov for støtte endres.

Så har man de barna som ikke sovner lett eller sover godt – tross at man forsøker å ha gode rutiner og gi masse støtte. Her må man gå inn å se på hvert enkelt tilfelle. Når barn ikke sovner er det en grunn for det, og denne grunnen må identifiseres før man kan finne ut hvilke metoder man bør bruker for å hjelpe den aktuelle familien. Det er vitkig å søke hjelp og råd hos mennesker man stoler på, og som ikke ber at at man bruker metoder som strider mot egen overbevisning eller som føles vonde å bruke. Mange finner god støtte på helsestasjonen eller hos fastlegen, hos venner med barn eller i gode bøker (for eksempel «Sove uten gråt : hvordan du varsomt hjelper barnet ditt å sove natten gjennom av Elizabeth Pantley) Trenger man mer hjelp finnes det flere proffesjonelle aktører i markedet som tilbyr sovehjelp til familier – helt uten bruk av skikekurer.

 

Skrevet av gjesteblogger på Lykkeligbarndom, Ingrid Prøsch som driver tilknytningspedagogene. Hun er utdannet fagpedagog (cand.paed.) og er mamma til tre barn. Prøsch er godkjent API-leader (Attachment Parenting International)

 

 

 

 

 

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , , , , ,

  • Johnny

    Blir mektig irritert over disse angrepene på foreldre som har valgt en slik metode for å hjelpe barna til å sove (for ja, de vil det beste for barna sine). Å beskylde folk for barnemishandling er drøyt og noe dere bør ha et visst grunnlag for. Men det har dere ikke her. Forskningen mange viser til for å belegge påstander om at skrikekurer (har ingen problemer med å bruke det uttrykket) er forskning på barn som er utsatt for langvarig systematisk omsorgssvikt dag og natt i barndommen. Den forskningen skal man ta på alvor, men den sier null, niks og nada om det å la barn i en begrenset periode sovne alene mens man jevnlig viser at man er der, og mens man selvfølgelig gir de masse nærhet og kjærlighet utenom innsovningsfasen. For de som ønsker balansert og saklig informasjon om stress ved skrikekurer og andre løsninger på søvnproblemer anbefaler jeg denne bloggen generelt og dette innlegget spesielt. http://scienceofmom.com/2012/03/30/helping-babies-cope-with-stress-and-learn-to-sleep/ (på engelsk)
    Kom gjerne med alternative fremgangsmåter til skrikekurer, ingenting virker for alle og de fleste vil gjerne benytte mykest mulig metode. Men at foreldre til barn med søvnmangel og som selv har alvorlig søvnmangel velger å bruke en slik metode, gjerne etter å ha prøvd samsoving og alt dere ellers anbefaler, det skal dere ikke stemple som barnemishandling. Beskyldningen om lovbrudd her er respektløs mot disse foreldrene, og ikke evidensbasert. Konsekvensene av søvnmangel er alvorlige for både barn og voksne både på kort og lang sikt.