Jeg får stadig henvendelser fra foreldre som forteller om sutrete og klengete barn. De sier at de funderer over om barnet har for lange dager i barnehagen, om de får for liten tid sammen med familien sin og om det kan være årsaken til at barnet virker misfornøyd og sutrer. Flere og flere foreldre melder om slitne barn. Det synes jeg er tankevekkende.

Like tankevekkende er det at mange av de samme foreldrene forteller at de fort slår tanken fra seg siden myndighetene har gått så kraftig ut og anbefalt fulltidsplasser fra barnet er 1 år gammelt eller yngre og at barnehageansatte er flinkere til å ta vare på barnet enn foreldrene selv. Kjære foreldre; jeg har sagt det før og jeg sier det igjen – lytt til dere selv og til barnet ditt! Hvis barnet ditt er sutrete og klengete så er det en grunn til det! Barn som er fornøyde, har fått nok nærhet og oppmerksomhet, er uthvilte, friske og ikke har blitt overstimulert, er ikke sutrete og klengete. I allefall ikke hver dag. Og ikke la noen få deg til å tro at barnehageansatte er flinkere til å ta vare på ditt barn! Ingen er flinkere til å ta vare på 1 åringen sin enn foreldrene selv!

Mange barn er borte fra foreldrene sine i 10 timer om dagen. De blir levert i barnehagen kl. 07:00 om morgenen og hentet kl. 17:00 om ettermiddagen. Det er lenge for et barn! Det er lenge for oss voksne også. En vanlig arbeidsdag varer i 8 timer og det er lenge nok for oss voksne. Selv vi blir slitne. Hvordan oppleves det da for et lite barn? Det kan være like slitsomt for et barn å være i barnehagen som det er for oss voksne å være på jobb. Selv om det er gøy. I en barnehage er der mye støy, mange voksne og barn å forholde seg til og mange inntrykk og opplevelser. Alt dette trenger en liten kropp tid til å fordøye. Men når barnehagedagen er så lang blir det liten tid til hverken fordøying og bearbeidung av inntrykk eller tid sammen med familien. Det i seg selv kan skape sutrete og klengete barn.

For at et lite barn skal nyttiggjøre seg av de opplevelsene og inntrykkene som det opplever i løpet av barnehagedagen så trenger det tid til å fordøye disse! Det er gjennom denne fordøyelsesprosessen at barnet “lærer”. Barn som ikke får tid til dette blir det vi kaller for overstimulerte. Det betyr at det blir for mange inntrykk og opplevelser og for lite tid og ro til å fordøye disse. Noen av tegnene barnet viser oss er at de blir sutrete og klengete. Søvnvansker, aggresjon og uro er andre.

Jeg er ingen motstander av barnehagen! Jeg mener tvert om at barnehagen kan være et supert tilbud for barnet. Men ikke for lenge av gangen og ikke for tidlig! Jeg kunne også ønske at innkjøringstiden var mye lenger! I dag er den på rundt 3 dager. Jeg ønsker meg 3 uker slik at barnet får tid til å bli trygt. Alle barn er forskjellige, så det finnes ingen fasit, men som et generelt råd ville jeg sagt at barnet burde være hjemme sammen med mamma eller pappa til det fyller 2 år eller lenger. Det er i disse to meget viktige årene at barnet danner tilknytning til sine omsorgspersoner og derfor viktig at det får nok tid sammen.

Små barn trenger mye ro, ikke minst for å bearbeide inntrykk og opplevelser. Hvis man får det til er det fint med korte barnehagedager for de minste barna. Jeg synes, i motsetning til Inga Marte Thorkildsen, at deltidsstillinger for foreldre er helt supert! Da kan barnet være litt i barnehagen, foreldrene være litt på jobb og familien få masse viktig tid sammen mens barna er små. Vi må ikke glemme at det å ha omsorg for små barn er en fulltidsjobb i seg selv. Ingen er tjent med slitne og stressede foreldre og overstimulerte, sutrete og slite barn.

Det er jo tross alt ikke snakk om mange år i et langt yrkesaktiv liv og særlig ikke når vi vet hvor viktig tilknytning og ro er for de minste barna.

Kjære foreldre; lytt til dere selv og til barnet ditt sine signaler! Ikke hør på alle andre og især ikke til de som setter sammfunnsøkonomiske hensyn foran barnets beste.

Hvis du har et barn som sutrer og klenger mye så kan det være så enkelt som at barnet ditt savner tid sammen med deg.

 

Hilsen Nina Stanghov Ulstein.

 

 

 

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , ,

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=543195235 Linda Cathrine Hagen

    Det er så synd at mammaer faktisk tror på at det er best for barnet å være i barnehagen, og gjenre fra det er ett år. Og det ser så synd at mane mødre har mistet troen på at de selv er den beste til å ta vare på barnet sitt. Her har politikere gjort en stor tabbe! Takk for at du bringer det opp, Nina. Det at vi må stole på oss selv er et veldig viktig budskap!

    • http://www.facebook.com/nina.stanghovulstein Nina Stanghov Ulstein

      Hei Linda.

      Takk for svar!

      Jeg er så enig med deg i det du skriver! Det er fryktelig tris, ikke minst for barnet, at mange mødre har mistet troen på seg selv som omsorgspersoner! INGEN er flinkere til å ta vare på 1 åringen enn foreldrene selv. Uten tvil. Barn, og særlig de minste barna, trenger foreldrene sine rundt seg hele tiden. Det er barnet tjent med, foreldrene tjent med og sammfunnet vårt tjent med. Jeg håper at trenden nå vil snu og at foreldre blir mer opplyste om barnepsykologi og barnets behov. Og ikke minst at de begynner å stole på seg selv.

      Klem Nina.

  • Guro

    Det er dessverre ikke alle som har råd eller mulighet til å være hjemme med barnet til det er 2 år. Det samme gjelder deltidsjobb. Mange av oss må jobbe fullt for å få endene til å møtes.

    • http://www.facebook.com/nina.stanghovulstein Nina Stanghov Ulstein

      Hei Guro.

      Takk for svar!

      Det er dessverre sant det du skriver! Jeg er veldig klar over det, og synes at det er synd! Særlig når vi vet at kommunene får 15.000 kr. for hvert barn under 2 år. Går barnet i barnehagen mottar barnehagen disse pengene. Går barnet ikke i barnehagen…
      Kunne ikke disse pengene gått til de foreldrene som vil være hjemme og til barnehagen for de foreldrene som vil at 1 åringen skal gå i barnehagen? Jeg er for valgfrihet til den enkelte familie!

      Hilsen Nina :)

      • Eksplosiv

        Eh, det blir jo helt feil. For når du jobber, betaler du skatt… Og hvis folk skulle være mer hjemme med barna, vil jobber i barnehagen bli borte = enda mindre skatt inn i kassa… så 15.000 kr. blir ikke en reell sum i det store bildet. Kanskje 4000-5000 kr?

  • Lene

    Hei. Kjempefint innlegg. Kjenner meg veldig igjen i sutrete og klengete barn etter barnehagedag og det til tross for at barnet mitt startet i barnehage 23 måneder gammel, vi hadde innkjøring på 3 uker og barnehagedagen hans er 5 timer a 3 ganger i uka inkludert sovetid. Jeg skulle gjerne ønsket istedet å fortsette i åpen barnehage en stund til hvor vi delte opplevelsene sammen. Stor forskjell.

    • http://www.facebook.com/nina.stanghovulstein Nina Stanghov Ulstein

      Hei Lene.

      Takk for personlig svar!

      Det er slitsomt å være i barnehagen for et barn! Mange tror at fordi barnet leker og «har det gøy» så blir det ikke slitent, men det er direkte feil! Det er slitsomt å leke, det krever veldig mye av et barn. Jeg har selv jobbet i flere barnehager og sett, og ikke minst hørt, hvor slitsomt det er! Det er et høyt støynivå. Det er mange voksne og barn å forholde seg til og noe som skjer hele tiden. Hjemme kan barnet sitte i ro og fred og pusle med sitt. Det tror jeg er veldig sunt for et barn! Ikke minst for å utvikle kreativitet.

      Flott å lese at du hadde lang innkjøring, at du utsatte bhg starten, at barnet bare har tre dager og at du har korte dager! Men som du ser så blir barnet slitent likevel. Da kan vi bare forestille oss hvor slitne andre barn blir, som har langt lengre dager enn barnet ditt, er i bhg hver dag og startet ved 1 års alder eller før.

      Kunsten blir å være tilstedet for barnet etter henting i bhg., ha rolige ettermiddager med mye kos, ro og nærhet.

      Hilsen Nina :)

  • Sara Aateigen

    Det er så bakvent at mange politikere mener at arbeidslinjen, med kvinner i arbeid og dermed også små barn i barnhage er den beste og eneste måten for kvinner å oppnå full likestiling i samfunnet. Er ikke denne utviklingen enda en måte å undertrykke den rollen kvinnen tradisjonelt har hatt i hjemmet som mor, omsorgsperson og primær tilknytningsperson for små barn ved å nok en gang understreke at morsrollen er mindre viktig og mindre verdt enn at kvinnen deltar aktivt i arbeidslivet? Vile ikke en reell likestilling for kvinner vært at kvinnen endelig opplevde en aksept og anerkjennelse, både økonomisk og sosialt, for den viktigste oppgaven en mor har i livet – nemlig å ta vare på sitt eget barn de første leveårene? Jeg mener økonomisk mulighet og individuell valgfrihet i den enkelte familie ville være en måte å endelig anerkjenne og likestille kvinner på områder der kvinnen tidligere var undertrykt mannen, ikke ved å fjerne kvinnen fra morsrollen ved å nok en gang gjøre denne viktige oppgaven mindreverdig, både sosialt, samfunnsmessig og strukturelt.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Sara.

      Tusen takk for veldig klokt og reflektert svar, jeg kunne ikke vært mere enig!

      Hilsen Nina.

  • Marte Osvoll Valderaune

    Nydelig skrevet artikkel. Takk.