Tilknytningspedagogene har her skrevet en veldig god artikkel om skrikekurer og hvor kynisk den brasjen kan være. Har du et barn som har fått problematisert en helt normal adferd? Det er nemlig helt normalt at det kan ta mer enn 30 min. før babyen sovner om kvelden og det er også helt normalt at babyen våkner mange ganger om natten i flere måneder!

 

Søvndebatten raser i media om dagen. Og det er bra! Vi trenger en masse fokus på at det finnes en mengde gode alternative måter å hjelpe barn og familier med søvn på enn å la dem ligge å gråte helt utrøstet. «Trollene sprekker i dagslys» heter det seg i eventyrene, og skrikekurenes sanne ansikt sprekker kanskje det også når lyset settes på.

 

De fleste foreldre kunne ønske seg barn som kunne legges ned i en seng klokken 19 om kvelden, og så sove der uten å trenge omsorg før neste morgen. Det ville jo vært deilig å få kvelden som voksen sone med ren samvittighet. Men det er det ikke realistisk å kunne forvente.

 

Alle, selv de mest ihuga skrikekur-predikantene, er enig i at dette ønsket er uoppnåelig for de aller yngste babyene. Man kan ikke forvente at en nyfødt sover slik. Og de aller fleste vil signere på det også når babyen er to måneder, og tre måneder, og så faller noen fra når de blir fire, og i det barnet runder seks måneder er feltet virkelig delt.

 

Mange forventer at barna allerede etter 180 dagers levd liv, skal kunne sovne lett og greit, og komme seg gjennom natten uten å forstyrre de voksne. Dette er det rene vanvidd. Noen barn vil muligens kunne klare dette helt utmerket, men de tilhører et ørlite mindretall. Skrikekur-forkjemperne definerer til og med søvnproblem ved at barnet bruker mer enn en halv time på å sovne, og at han våkner mer enn to ganger om natten. Dette er absurde definisjoner, som kun er med på skape fortvilelse og usikkerhet rundt i de tusen familiehjem.

 

Det passer kanskje dem som lever av å anbefale skrikekurer godt, men den skoen passer ikke på normale familier med normale barn.

 

Når man i tillegg til å definere normaladferd som «søvnproblem», i samme åndedrag viser til hva søvnproblemer kan gjøre med barns utvikling på kort og lang sikt, ja da nærmer man seg det kynisk utbyttende på en måte som er direkte uetisk. Det er klart at stor uro og søvnmangel hos et barn er svært uheldig, men den adferden definisjonene som legges til grunn speiler er normal, og ikke i nærheten av å være behandlingstrengende.

 

Utspillene er med på å skape helt urealistiske holdninger til hva det vil si å leve med et lite barn, og på hva det vil si å være foreldre – hele døgnet, og ikke bare når man selv er opplagt.

 

I en artikkel lagt ut på mamma.no i dag, settes fokus på akkurat dette med de urealistiske forventningene. Her intervjues Nina Stanghov Ulstein, kvinnen bak bloggen Lykkelig barndom, og hun sier: «Det er altfor mye fokus på de voksnes behov etter at de har blitt foreldre. Hva med barna?». Og det er et spørsmål Tilknytningspedagogene stiller seg 100% bak.

 

Hilsen Ingrid Prøsch,  Tilknytningspedagogene.

 

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , , , ,

  • Absolutthjemme.com

    Og jeg tenker også at foreldre som har barn som sovner fint, ikke er «flinkere» enn de som har barn som sover litt mer urolig. Noen kan føle at de ikke «klarer» å få barnet til å sove og tro at de gjør noe feil, for venninnen gjør bare sånn og slik, og så sover barnet. Det er fint med en debatt om dette. For alle barn er forskjellige og foreldre må ikke tro at de kan leve livet som før de fikk barn:) Ting forandrer seg og det er jo til det bedre! Synes jeg i allefall:)

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Linda.

      Vi som foreldre kan ikke få barnet til å sove, vi kan kun legge til rette for at det skal klare å sovne selv. Alle barn og alle familier er forskjellige så det er umulig å «konkurere» om disse tingene! Trygghet, omsorg, rutiner og forutsigbarhet, samt en god posjon tålmodighet, er noen av de tingene vi som foreldre kan sørge for. Resten må barnet klare selv – sammen med den voksne som trygg støttespiller.

      Hilsen Nina.