I år kan vi markere at det er 25 år siden ble det forbudt å slå barna sine som del av barneoppdragelsen – fordi alle innså at vold er opplagt skadelig for barn. Nå er det på tide å få en slutt på skrikekurer også – fordi vi vet at dette også kan være skadelig. Et lovforbud bør rettes mot personer som bruker sine offentlige autorisasjoner og som dermed oppfattes som autoriteter på området, og som fortvilte foreldre naturlig velger å stole på.

 

”Skrikekurer” går ut på at babyen legges. Du sier ”god natt” og går ut. Hvis babyen gråter skal du ignorere gråten og følge et tidsskjema for når du kan gå inn igjen. Du skal ikke trøste den gråtende babyen, men si at ”nå er det natten og du må sove”, så gå ut igjen. Du skal følge tidsintervaller som blir lenger og lenger – helt til babyen resignerer og slutter å gråte. For mange babyer kan dette bety mange timer med desperat gråt.

 

Flere av fagpersonene som anbefaler «skrikekurer» har nå forstått at dette ordet klinger dårlig i mange foreldres ører og har derfor gitt metoden et mildere navn. Dette er navn som «trøste-metoden», «hysj-metoden» osv. Mitt råd er at man som foreldre ikke skal putte babyen sin inn i et gitt tidsskjema, men lytte til seg selv som foreldre og til babyens signaler. Ingen kjenner babyen bedre enn deg som forelder! Sitt på rommet sammen med babyen. Babyen trenger trygge og støttende foreldre – også om kvelden og natten! Babyen skal lære seg til å sovne på egenhånd, men innlæringen skal skje sammen med en kjærlig og trygg forelder. Ikke alene og gråtende på et mørkt rom. Ikke sitt med ryggen til babyen din, tenk deg selv så fortvilende du ville følt det om den du ropte på satt ved siden av deg, med ryggen til deg uten å respondere…

 

Flere av de såkalte «søvnekspertene» uttaler at babyen ikke føler seg redd og forlatt fordi at den voksne går inn og ut av soverommet til den gråtende babyen. Det de tydeligvis glemmer er at babyen ikke er kognitivt modent til å forstå at det de ikke ser fremdeles eksisterer. Den forstår ikke at du sitter i stuen. En liten baby har heller ingen tidsforståelse, noe som betyr at de 10 minuttene som den ligger alene og gråter kan føles som en evighet.

 

Det finnes fortsatt mer eller mindre selvutnevnte «eksperter» på småbarn og søvn som anbefaler skrikekurer for å få barn til å sove. Forskning på dette temaet tilsier at dette er en brutal metode. Det bør derfor innføres et forbud mot at helsepersonell i Norge skal anbefale skrikekurer, også kjent som Ferber-metoden.

 

Den såkalte søvneksperten, Karin Naphaug, er kanskje den fremste eksponenten for skrikekurer her i landet. Gjennom bøker og foredrag, anbefaler hun at fortvilte foreldre skal forlate gråtende småbarn til de faller i søvn av utmattelse og oppgitthet. Et lovforbud bør rettes mot personer som bruker sine offentlige autorisasjoner og som dermed oppfattes som autoriteter på området, og som fortvilte foreldre naturlig velger å stole på.

 

Forskning viser at barn som blir forlatt gråtende opplever panikk, engstelse og redsel for å bli forlatt. Dette vet ”ekspertene”. Likevel holder man fast ved en gammel ideologi, som i verste fall kan gi barna livsvarige skader. Gråt er de minste barnas eneste språk når de er fortvilet. Det er alltid en grunn for at babyer gråter. De skal møtes med varme og nærhet – ikke en kald skulder.

 

Naphaug advarer norske foreldre mot å gi babyer for mye service. Det er hjerterått å snakke om for mye service for små babyer. Barn trenger omsorg, kjærlighet og nærhet. Foreldre bør etter min mening stole mer på egne instinkter og kjenne på hva som er det rette for barnet.

 

Forskning viser at babyer som ligger inntil mor, gråter mye mindre enn babyer som ligger alene. Dette får også støtte fra den anerkjente overlegen ved Kvinneklinikken ved Rikshospitalet, Dr. med. Gro Nylander.

 

Forskere ved Yale University og Harvard Medical School, samt Centre for Child Mental Health i London, er blant fagmiljøene som har forsket på dette feltet. Man har blant annet funnet at barn som ikke blir hørt når de gråter, vanskeligere utvikler sunne intellektuelle og sosiale ferdigheter. Annen forskning har vist at barn som gråter mye alene de første månedene har større problemer med å kontrollere følelser, at de blir mer klengete på dagtid og bruker lengre tid på å bli selvstendige.

 

En studie har vist at spedbarn som gjevnlig opplevde uavbrutte gråteepisoder uten å bli trøstet hadde 10 ganger større risiko for å utvikle ADHD som barn. Samtidig yter disse barna dårligere på skolen og har asosial oppførsel.

 

Anne Carling ved «Midtimellom – Forebyggende senter for småbarnsfamilier» er en norsk ressurs som har hjulpet mange familier med søvnvansker i mange år. Hun deler bekymringen for skrikekurer; «Metodene går ut på å knekke det lille barnet, å overhøre den lilles rop og nekte å følge sitt eget hjerte. Vi burde i stedet stole på de nedarvede instinktene våre. Dette er psykisk terror». Caroline L. Teigen, fra sovehjelp.no, er også helt enig.

 

Når vi vet så mye om hvor skadelig skrikekurer og ignorering av barns gråt kan være for barnets psykiske helse, kan vi ikke lenger tillate at norsk helsepersonell skal få anbefale disse babyfientlige metodene til norske foreldre. Helsemyndighetene bør snarest utarbeide et forbud mot dette, i allefall pålegges å unngå anbefaling av skrikekurer.

 

 

Hilsen Nina.

 

 

 

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , , , , , ,

  • FruJacobsen

    Jeg er sååååå enig med deg, få en slutt på dette tøvet. Min svigermor prøvde å få meg til å gjøre det med førstemann for det gjorde hun med sine for 47, 42, 37 og 27 år siden og ingen av dem har viss lidd av det. Jeg holdt ut 10 minutter og sa klart ifra at det skal IKKE gjøres mot mine barn.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei.

      Takk for støttende ord!

      Jeg mener også at det nå er på høy tid å få slutt på at helsepersonell anbefaler foreldre å utsette babyen sin for dette. Jeg sier ikke at babyen aldri skal få gråte, men at morsinstinktet og babyens signaler og behov skal avgjøre hva man gjør og ikke et tidsskjema. Babyen trenger støttende foreldre – også om kvelden og om natten!

      Flott å lese at du turte å stole på deg selv!

      Hilsen Nina :)

  • http://www.divamamma.com/ Divamamma.com

    Jeg er så enig i absolutt alt du skriver. Er så glad for at jeg fant denne nettsiden her :-)

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei.

      Tusen takk :)

      Hilsen Nina.

  • Ann-Christin

    Jeg er så utrolig glad for at du har laget denne siden! Min sønn på 9 måneder blir koset i søvn o. kvelden, og han får alltid komme opp i vår seng om natten. Han ammes fremdeles på natten, og dette er ingen problem for OSS. Lenge turde jeg nesten ikke si dette til noen, for noen som fikk vite det mente jeg bare lager problemer. Jeg prøvde å lære han å sove alene etter råd fra de som «visste bedre», men hverken han eller jeg hadde det bra da, så det ble det fort slutt på. Tusen takk! Anbefaler siden din til alle som har barn!

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Ann-Christin.

      Takk for hyggelige ord!

      Det høres ut for meg som at du gjør det eneste rette – du lytter til babyen din og du lytter til morsinstinktet ditt. Bra!

      Jeg nattammet til sønnen min var godt over 1 år. Han hadde behov for næring (og sikkert kos og nærhet) så det fikk han! Jeg løste «søvnmangelen» min med å sove på dagtid sammen med ham, veldig koselig :) Jeg håper at du tør å si høyt at du nattammer, koser og samsover – jo flere mødre som snakker om dette høyt, desto mer akseptert og vanlig blir det!

      De aller fleste babyer har behov for næring om natten i langt flere måneder enn de 6 første. Alle babyer er forskjellige så det finnes ingen fasit. Fasiten besitter babyen og foreldrene!

      Kos deg masse med amming, nattamming, byssing, kos og samsoving! Tiden går så fort, og før man aner det så er barna store.

      Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/people/Kim-Tonny-Henriksen/906620555 Kim-Tonny Henriksen

    To ting: Forskningen du viser til høres grei ut, men det går neppe an å bruke den som bevis på at sovemetodene fører til den slags problemer som kommer frem i studiene. Det er en stor forskjell på jevnlig å bli avvist og metoder som lærer barna at det faktisk ikke kommer et rovdyr og spiser det på natten dersom mamma eller pappa ikke er der i innsovingsfasen.

    Disse metodene tar vel noe sånt som tre dager (?), innebærer fortsatt en del oppmerksomhet og utgjør med andre ord en svært liten periode av et barns liv. Dette i motsetning til den systematiske omsorgssvikten forskningen du trekker frem synes å vise til. Dersom barnet ellers får oppmerksomhet ved gråt, virker det rart om det skulle utvikle negativt adferdsmønster bare fordi det lærte seg å sove på egenhånd. Det virker langt mer logisk at barnet heller har fått utvidet trygghetssonen sin. Hadde det fortsatt å være redd. Hadde det ikke da også fortsatt å gråte, kveld etter kveld?

    • http://www.facebook.com/lailafresjara.foldvik Laila Fresjarå Foldvik

      Det er klart at ingenting er helt svart-hvitt, som man ofte kan få inntrykk av i nett-debatter. Hvor mye et enkelt barn tåler av «prøvelser», er jo individuelt. Likevel kan nyere forskning kanskje gi en pekepinn på hva fagfolk bør anbefale nybakte foreldre. Mange var overrasket over resultatene fra universitetet i Nord-Texas i vår, som viste seg baby hadde et forhøyet kortisolnivå (stresshormon)flere døgn etter at «søvnterapien» var over. Forskerne mente altså at baby var trist mye lengre enn det foreldrene antok. Vi har jo også de senere år fått en del kunnskap om hva for mye stresshormoner gjør med babyhjernen som er i så hurtig utvikling.Det er tøft å bli foreldre, og man kan bli desperat etter noen søvnløse netter. Men jeg synes det er litt trist at mange av de løsningene som fungerer blir sett på som mer eller mindre «tabu». (Som samsoving, nattamming etc. ) Jeg har selv fem barn, og var helt utslitt med førstemann. Etterhvert sov jeg veldig godt selv om jeg nattammet. For meg handlet det en hel del om å venne seg til å «være mor»…(skal prøve å finne link til forskningen jeg nevnte)

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Kim-Tonny.

      Takk for tilbakemelding.

      Det er ikke helt riktig det du skriver. Vi har i dag forskning som viser at babyer som blir utsatt for skrikekurer har skyhøyt innhold av stresshormoner, som vi vet kan være skadelig for babyen.

      Babyen slutter ikke å gråte fordi at den plutselig føler seg trygg, men fordi at den gir opp. Den slutter å signalisere sine behov for det kommer jo ingen likevel…
      Det ligger et eget blogginnlegg på bloggen som tar for seg forskning på akkurat dette. Der viser forskningen at babyen har skyhøyt innhold av stresshormoner flere dager etter at den har sluttet å gråte etter en skrikekur. Innlegget heter «Stressede og ulykkelige babyer». Her er link:

      http://lykkeligbarndom.no/2012/06/27/stressede-og-ulykkelige-babyer-3/

      Noen babyer slutter å gråte etter tre kvelder og netter. Andre babyer gråter hver kveld og natt i flere uker. Jeg synes at det å la en baby ligge alene og gråte i tre kvelder/netter er mye. Ikke glem at babyen ikke har tidsperspektiv. Mitt råd er at man ikke forlater en gråtende baby, men at man er støttende foreldre. Det betyr ikke at babyen nødvendigvis alltid skal tas opp, men at man sitter inne på soverommet sammen med babyen. Det gir babyen trygghet. Man kan stryke babyen på ryggen, synge rolige godnatt sanger osv. Snakk med babyen din og fortelle med en rolig og trygg stemme at nå er det natten og du må sove. Mamma/pappa er her og passer på deg osv.

      Alle babyer er forskjellige så det finnes ingen fasit, men jeg er overbesvit om at babyer ikke skal ligge lenge alene og gråte. Jeg får ukentlig flere hundre mail fra foreldre. Flere skriver til meg at de etter råd fra helsestasjonen eller «søvneksperter» har latt babyen ligge lenge alene og gråte. De skriver at de har funnet babyen liggende i sitt eget oppkast. Babyen har grått så fælt at den har kastet opp…

      Jeg tror at det alltid er en grunn til at babyen gråter og at det alltid er en grunn til at babyen ikke får sove. Da mener jeg at det er vår oppgave som foreldre å tilrettelegge for gode søvnvaner – ikke å overlate babyen til seg selv gråtende på et rom. Selv om man går ut og inn så vil en baby, som ikke har begrep om tid, ikke forstå at du vil komme tilbake. Når man ikke har begrep om tid så vil «her og nå» føles «som for alltid».

      Ville ikke du synes at det var frustrerende og forvirrende om du lå og ropte på noen, som kom, men som så gikk igjen?? Det ville jeg!

      Margot Sunderland, professor i psykologi ved Center for Child Mantal Health i London sier at: Vi har lenge trodd at barnets hjerne er robust. Det er den ikke. Hun advarer oss mot å la babyen ligge alene og gråte. Etter fødselen er det flere viktige kjemiske systemer som ikke er etablert. Gjentatt stress kan ødelegge og til og med krympe en viktig del av hjernen. Hun får støtte fra mange fagpersoner her i Norge. Noen av dem er Dr. med. Gro Nylander, professor Ola Didrik Saugestad, psykologspesialist Joachim Haarklou og mange fler.

      Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=516221956 Signe Berg Hamre

    blir helt sjokkert av å lese rundt omkring at disse gråtekurene blir praktisert, trodde det bare var sånni gamle dager jeg, trodde man hadde kommet lengre..Blir jo som når man er i utlandet og ser hvor dårlig noen kulturer behandler både folk og dyr,fordi de ikke vet bedre kanskje? behandle et lite barn som et dyr man skal dressere på gammeldagsvis nei vi vet da bedre? hvertfall i land hvor man enkelt kan tilegne seg kunnskap ved å lese litt om barn og ikke minst følge instinktet sitt. Jeg tror at de som praktiserer gråtekurer gjør dette for sitt eget beste og ikke for barnets beste, Jeg hadde ikke trengt å lese noe sted at man ikke lar et barn gråte , instinktet mitt sier ta opp! med en gang han gråter, skummelt at det finnes steder og folk som råder til skrikekurer, strider helt imot mitt instinkt.. Lillegutt sover sammen med meg og det skal han få lov til , helt til han har byggd opp nok trygghet i seg selv til å sove alene, det går vel gradvis? men har ikke tenkt å starte prøving med egen seng før rundt 6 mnd, Han gråter nesten aldri, alle sier jeg er så heldig, men han har aldri trengt å gråte for å få noe, da jeg har reagert før han kommer sålangt som til gråten..Det er bare å følge med på kroppspråket og lyder..Mitt barn skal aldri gråte seg i søvn eller gråte alene forferdelig..Når et barn gråter har ikke foreldren gjort jobben sin tenker jeg….

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Signe.

      Takk for hyggelig tilbakemelding!

      Ja, det går gradvis. Noen babyer bruker lenger tid enn andre. Vi er alle forskjellige – det er derfor det er så viktig å lytte til morsinstinktet sitt og til babyens signaler og ikke til hva alle andre måtte mene og sier.

      Du sier det så fint når du skriver: …»men han har aldri trengt å gråte for å få noe, da jeg har reagert før han kommer sålangt som til gråten..Det er bare å følge med på kroppspråket og lyder..»

      Babyen har prøvd å si fra til oss foreldre lenge før det begynner å gråte! Gråten er siste forsøk på å nå frem til oss. Da er det ekstra viktig, tenker jeg, at man ikke ignorerer gråten, men tar den på alvor.

      Flott å lese at du lytter til sønnen din og til deg selv!

      Hilsen Nina :)

  • Lise Bakken

    Når er babyen ikke lengre en baby?
    Tror det er svært få foreldre som lar små babyer ligge å skrike i en time eller mer på et mørkt rom med ryggen til. Det er viktig å gi signaler på at nå er det natt og at det ikke er spennende å være oppe om natten. Støtter det å sitte på rommet, men å ta opp barnet etter at det har fylt 1 år fordi det ikke vil sove er ikke det beste for barnet tror jeg. Rutiner skaper trygghet.

    Det er jo også forskining som sier at det beste for barna er å lære seg til og sovne på egenhånd, tenker da fra ca 6-12 mnd, men de er jo svært forskjellig disse babyene vi snakker om.

    Man må kjenne på sine egen instinkter og grenser, en mor vet stort sett hva som er best for sine barn og hører forskjell på deres gråt ganske tidlig!

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Lise.

      Takk for tilbakemelding!

      Jeg mener at man uansett alder på barnet/babyen ikke skal forlate det gråtende om kvelden. Jeg er enig med deg i at rutiner er veldig viktig og at man ikke nødvendigvis skal ta opp en 1 åring så fort den gråter, men man kan sitte inne på rommet sammen med det og gi det trygghet. Det er alltid en grunn når babyen gråter og den skal man ta på alvor synes jeg! Det kan være mange grunner til at babyen gråter og det er vår oppgave som foreldre å finne ut av hvorfor. Kanskje har babyen opplevd noe det synes var litt skummelt i barnehagen? Det har vondt i magen? Det føler uro og har problemer med å falle til ro? osv.

      Jeg tror at «det å lære seg til å sovne på egenhånd» er noe som kommer helt naturlig og av seg selv så fort babyen er moden og klar for det. Det å forlate babyen og overlate dette til babyen alene tror jeg ikke er bra. Noen babyer klarer å sovne helt på egenhånd fra fødselen av, mens andre babyer trenger flere år. De trenger at det sitter en voksen der som gir det ro og trygghet.

      Enig med deg i at man skal lytte til babyen og til morsinstinktet sitt!

      Hilsen Nina :)

  • http://www.smaafota.com/ Innie

    Utrolig flott skrevet! Jeg er helt enig!
    Jeg finner det forkastelig å anbefale skrikekurer! Det er ikke vanlig å la småbarn ligge alene, vi har masse å lære fra mange andre kulturer litt lengre ned på kartet!
    Disse «moderne» metodene for «oppdragelse» fra 50-60 tallet burde vi ha vokst ifra nå. Som du skriver så har vi tilgang på så mye mere info idag, at det er helt idioti og skulle bruke disse barbariske metodene.
    Men det er jo ikke bare nå man har «søvn problemer» at man får høre dette, det er SÅ mange helsesøstre som også «anbefaler» deg å slutte å natt-amme når barnet blir 6mnd, og dette er også noe det må bli slutt på. Det er blitt slik idag at man skal omgjøre helt normale urgamle biologiske instikt til noe «unormalt».
    Forkastelig er det. Rett og slett.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Innie.

      Takk for hyggelig tilbakemelding!

      Du sier det så godt når du skriver: «Det er blitt slik idag at man skal omgjøre helt normale urgamle biologiske instikt til noe «unormalt».» Jeg er så enig med deg!

      Nattamming er helt naturlig og mange babyer trenger den næringen om natten i mange måneder. Min sønn ble nattammet til han var 17 måneder. Da sluttet han å våkne helt av seg selv.

      Hilsen Nina :)

  • Georg Wedel

    Det som man burde ha forbud mot er å slenge ut hva alle andre skal gjøre. Vi har alle forskjellige barn. Noen trenger mer tid på sove. Noen griner fordi de er trøtte. Noen skriker for oppmerksomhet. Og noen legger seg uten en eneste mine.

    Personlig slet vi en del med første. Vi visste jo ikke hva vi skulle gjøre. Når andre kom var lettere å få inn rutiner, rett og slett fordi vi visste hva som ventet oss og vi kunne tilpasse oss bedre.

    Rutiner er nok det viktigste, sånn at barnet vet hva det kan forvente. Uten at det trengs å holdes alltid. Det kan skyves på om det skjer noe spesielt. Men dette virker for oss og trenger ikke å virke for alle andre. Som sagt. Man prøver og feiler og snakker med andre hva de gjør. Så finner man den rette balansen til slutt.

    Så slutt å fortell hva andre skal gjøre og gi dere med å gi forbud for alt. Vi er mennesker alle sammen. Ikke guder og andre perfekte fantasifigurer som aldri gjør feil!

  • Maria1980

    Hei. Ser at dere nevner flere ganger en studie samt annen type forskning som viser direkte sammenheng mellom gjevnlig opplevde uavbrutte gråteepisoder uten å bli trøstet som spedbarn og senere risiko for utvikling av ADHD samt asosial oppførsel. Kan dere gi litt nærmere info om disse? Hadde vært fint å kunne lese forsknings materiale med resultater med så bastante påstander. Takk på forhånd