help me

sept 14

Barnets stemme

av

I kategorien: Barnehagen

14 kommentarer

«Vi snakker sjeldnere om hva som er best for barna våre, og oftere om hvorvidt det kan bevises at de tar skade av noe. Vi snakker sjeldnere om at barna er det viktigste vi har, og oftere om livet må legges opp for å klare oss økonomisk eller nå nye karrieremål. Vi snakker sjeldnere om det individuelle barnet og hva han eller hun trenger, og oftere om statistikken, tallene og gjennomsnittene. Og -i tråd med trendene på akk så mange områder- snakker vi sjeldnere ut fra visdom, og oftere bare ut fra motstridende kunnskap.»

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , , , , , ,

  • rutti

    TUSEN TAKK for et fantastisk innlegg!!!
    Har selv en gutt som er snart 3 år, som vi fortsatt er hjemme med. Han er en smart, men litt sart gutt som trives best i nærheten av mor eller far, og der ønsker vi at han skal få være en stund til. Når han begynner i barnehage, skal det være først og fremst for Hans del. Jeg tør og påstå at ALLE har et valg om å kunne være hjemme med barna de første årene. Det handler mest om prioritering! Vi har stort hus, men også stort huslån, som vi velger å bare betale renter på i disse årene. Hadde vi ikke kunnet det, kunne vi valgt en billigere bo-situasjon. Opplever også at både helsestasjon og andre legger et stort press på å følge «barnehage-strømmen»,-dette er «normalen», og man må nærmest forsvare sin grunn for at barnet er hjemme!! Syns det er et skremmende at denne generasjonen av barn har flere av sine våkne timer i barnehagen enn hjemme!
    All honnør til innlegget ditt!!!

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Rutti.

      Tusen takk for tilbakemeldingen!

      Jeg tror også at de aller minste har det aller best hjemme sammen med èn trygg tilknytningsperson – aller helst mamma eller pappa.

      Jeg har i likhet med deg prioritert å være hjemme med barnet. Jeg skal være hjemme til han er 2,5 år. Etter det skal han ha korte dager frem til han fyller 3 år. Det har kostet, men det er verdt det! Jeg mener det er en meget god investering!

      Hilsen Nina :)

  • En familie. En inntekt.

    Dette var et flott innlegg! Jeg er helt enig at vi har glemt å tenkte på hva som er best for barna. Jeg hører ofte mødre si; «Jeg hadde ikke orket å gå hjemme…..», «Jeg liker så godt å jobbe….». Det er sikkert helt sant, men hvor er fokuset? JEG! Hva med barna? Hva er best for barna? Og, hvorfor får vi egentlig barn, hvis alt vi tenker på er oss selv…?

    Jeg ønsker ikke å kritisere de som jobber, men jeg er redd vi har blitt litt for egosentriske. Jeg forstår at en del må jobbe for å klare det økonomisk, men jeg tror at ved å priorietere, er det mulig å være hjemme lengre, dersom man virkelig vil det.

    mvh En familie. En inntekt.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei En familie. En inntekt.

      Takk for svar! Jeg er enig med deg i alt du skriver! Flott at du også engasjerer deg :)

      Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/Rikke.marselia Rikke Marselia Hansen

    Så godt å lese!
    Vi valgte at jeg som mor var hjemme med barna 100% siden far er mye borte på jobb. Dette er noe jeg har fått mye hets for av utenforstående og da spesielt andre småbarnsmødre og barnehagepersonell.
    Nå har eldste begynt på skolen, hvor læreren var spent på hvor denne ene ungen som aldri hadde vært i barnehage ville ligge kunnskapsmessig og motorisk og fikk en positiv overraskelse for ligger langt frem i utvikling.
    Jeg har full forståelse for de som må eller vil ha sine i barnehage og da synes jeg det er sårt at ikke jeg får den respekten tilbake.
    Nei det er ikke enkelt å ha små barn hjemme på full tid (har 3 barn) og man må yte mye for å gi de det de trenger og fortjener. I dagens samfunn har den største utfordringen vært å finne andre unger som mine kunne tilbringe tid med (alle er jo i barnehagen) slik de lærer de sosiale «reglene»
    Siden vi tok dette valget ser jeg det positive at vi valgte å få barna relativt tett i alder slik de iallefall har hverandre. men man må jo og passe på de får sin egen tid og.
    her skrier jeg ivei og mister litt fotfeste i saken her, beklager, men dette ligger meg tett til hjerteroten.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Rikke.

      Takk for svar! Flott at du «skriver i vei» og er engasjert! Samfunnet trenger sånne som deg :)

      Det forundrer ikke meg ett sekund at barn som har vært hjemme og fått trygghet, kjærlighet og umiddelbar respons av en trygg tilknytningsperson gjør det bedre på skolen! Hvorfor skulle det ikke det?

      Flott å lese at du har lyttet til deg selv og ikke til andre småbarnsmødre og barnehagepersonell. Det er faktisk slik at veldig mange som har jobbet i barnehage og sett hvordan de minste barna har det, utsetter barnehagestarten med egne barn. Jeg er en av dem.

      Sosiale regler tror jeg barnet lærer seg uten å være i barnehage. Barna er jo sammen med deg og andre voksne og barn. Dette kommer helt naturlig ved at barnet har forbilder som det lærer av.

      Hilsen Nina.

  • JA til hjemmeværende mamma!

    Supert innlegg! Er helt enig med deg! :)

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei JA til hjemmeværende mamma.

      Takk for kommentar og takk for støtte!

      Hilsen Nina :)

  • http://www.facebook.com/tora.olden Tora Olden

    Hei.
    Virkelig flott lesing, og gode poeng;) Vi er unge foreldre til en gutt på 1 år og 7 måneder, og vi har ikke mulighet til å ikke ha han i barnehagen.. vi ordnet full barnehage til han, men ettersom jeg jobber skift kan jeg ha han hjemme noen dager. Men min lille gutt henger i døren hver morgen fordi han elsker å være i barnehagen. Vi hadde tilvenningstid med han der, men han var sjeldent interessert i å komme til oss. Han har stortrivdes fra dag en! Skal sies at vi flyttet ut på landet da han startet i barnehagen, og i hans barnehage er de fra 1 år til skolealder.. og de er vel 11-12 barn og 4-5 voksne på jobb.. priser meg lykkelig for at han elsker barnehagen, da jeg ikke vet hva jeg skulle ha gjort om han hadde gråttog skreket hver dag! Noen foreldre har ikke råd til å være hjemme, og må derfor forlate barner i barnehagen, og har det nok helt forferdelig med dette. Det skulle nok ha vært bedre løsninger for disse!

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Tora.

      Takk for kommentar!

      Så bra at gutten din stortrives i barnehagen :) Jeg tror at løsningen barnehagen har valgt, med få barn, sammensatt aldersgruppe og mange tilgjengelige voksne, er en viktig årsak til at han trives så godt! Flott å lese :)

      Hilsen Nina.

  • Katrin Homann-Danielsen

    Jo vi må ha bedre valgfrihet fordi ungene er forskjellige. Noen unger takler fint å begynne i barnehagen når de er ett år mens andre har behov for å være litt lenger. Derfor trenger vi ordninger som gir foreldrene mulighet til å velge. Men det mangler noe i argumentasjonen her. Det er nemlig det også viktig at barnehagetilbudet for ettåringene er av beste kvalitet slik at foreldre som velger barnehage slipper å gå og bekymre seg forom ungen har det bra. Vi må sørge for at fokuset er på hvordan vi kan skape et best mulig tilbud som ikke er skadelig for de ettåringene som er i barnehagen for det å krangle om for og imot. Jeg tilføyer derfor en oppfrordrin til foreldrene. Hjelp oss pedagoger og fagfolk å kjempe for at kvaliteten i barnehagen styrkes!!!! Still krav! Om god nok bemanning, om god nok pedagogdekning, om gode tilvenningsordninger som tar hensyn til ettåringenes behov, om mindre grupper med i toppen 9 barn, om store nok arealer både inne og ute, om at det fysiske miljøet er godt nok, et kvalitativt godt innholdsmessig tilbud for de minste. Alt dette er forhold som fagfolk mener vil heve kvaliteten på tilbudet til ettåringene betraktelig. Så krev av politikerne at de lytter til dere foreldre og til det fagfolkene vet vil skape god kvalitet for ettåringene! Stem på de politikerne som skal satse på barnehagenog som er villig til å bruke de pengene som skal til for å få best mulig kvalitet. Mange ettåringer har det fint i barnehagen, de synes det er artig å være sammen med andre som er like små som dem, løpe og le sammen med dem, sitte i lag, kose med hverandre og vise omsorg. De har det artig sammen og lærer av hverandre. Og de ettåringene som faktisk liker å være i lag med andre ettåringer synes jeg skal få muligheten til det. Foreldre skal kunne velge både et barnehagetilbud og det å være hjemme på lik linje uten å måtte være redd for at det skader barnet deres. Derfor trenger vi bedre barnehager. Så hjep til å kjempe for det!

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Katrin.

      Takk for lang kommentar med mange gode forslag!

      Hilsen Nina :)

  • Liz A. Nordby

    Historisk sett har vi aldri noensinne snakket SÅ MYE om hva som er best for barna som vi gjør nå. Vi har ALDRI hatt et sånt fokus på barns velferd, helse, trivsel og utvikling. Barn har aldri noensinne, noe sted i verden, hatt så gode oppvekstvilkår som de har i Norge i dag.

    Og hvorfor tror vi automatisk at barnet som har grått i 2-3 uker slutter fordi h*n har resignert? Kan det ikke tenkes at barnet etterhvert innser at «Hey, dette var jo ikke så ille. Mamma/pappa kommer tilbake, og jeg er trygg og ivaretatt her, av kjærlige og omsorgsfulle voksne, så lenge. Det er ikke så verst.» Barn som resignerer begynner ikke plutselig å smile, leke og spise godt. De blir innesluttet, slutter å gråte og slutter å henvende seg til andre voksne og barn. Selvfølgelig er tanken på at et barn gråter seg gjennom de første 3 ukene av livet i barnehagen aldeles grusom, men det kan faktisk hende det ender godt også.

    Barn som vokser opp i dagens norge, som har en mamma som kan velge selv akkurat hva hun vil jobbe med, som får utdannelse, hele livet om de vil, gratis, som ikke blir systematisk holdt tilbake på grunn av kjønn, etnisitet, religion eller andre ting – disse barna er HELDIGE!

  • schtella

    Et annet eksempel!
    **********************
    Et av mine barn måtte som nyfødt tilbringe en god uke på intensiv avd. ved et av våre største sykehus i Oslo. Til min forundring var jeg eneste forelder som prøvde å tilbringe mest mulig tid med barnet. De andre foreldrene dukket kun opp ved visittid. Barna var i alder fra nyfødt til en 4-5 år.
    ***
    Bemanningen var øyensynlig god: 1 sykepleier pr barn. Men det jeg opplevde var at sykepleierne stort sett tilbrakte tiden på vaktrommet, mens ungene på avd. illskrek fra morgen til kveld. Når det nærmet seg visittid, ble ungene tatt opp, matet og stelt, slik at når foreldrene dukket opp, så åndet alt «fred og harmoni». Jeg var dypt sjokkert!
    ***
    Pga av at jeg hadde et annet barn hjemme, måtte jeg også tilbringe noe timer der hver dag. Tilbake på sykehuset møtte meg det samme scenariet hver eneste dag: Jeg hørte ungen min illskrike på lang lei og fant henne alltid illrød, oppkavet, skitten og sulten. Sykepleieren var ikke å se. Det var fryktelig, og veldig traumatisk hver gang jeg måtte forlate henne igjen. Skulle jeg pumpe meg, ble jeg forvist til et kaldt og avsidesliggende rom dypt nede i kjelleren.
    ***
    Den tiden jeg var på avdelingen, satt jeg 12 timer hver dag rett opp og ned på en pinnestol. Ingen tilbud om mat eller hvile selv om jeg akkurat hadde født. Så jeg levde på kioskmat, som selvfølgelig gav ungen kolikk. Kun nest siste dag kom en arrogant og nedlatende sykepleier og gav meg noen «bonger» til kantinen («Du har visst krav på disse»).
    ***
    Min påstand: Vi lever i en kald og barnefiendtlig kultur hvor de voksne utnytter sin overlegne makt til å dekke sine egne, voksne behov. Nordmenn burde skamme seg!