Jeg har fått mange henvendelser fra foreldre som spør om råd når babyen står i sengen og ikke vil sove. Her kommer svar.

Jeg har selv nettopp vært igjennom en slik periode. Selv om det kanskje ikke virker slik her og nå, så kommer denne perioden til å gå over! Akkurat som alle andre perioder går over. Slik gjorde vi det:

«Nå er vi inne i en periode hvor babyen vår ikke vil sove og hvor han reiser seg opp og står i sengen. Jeg ser på ham at han er stup-trøtt, men det er akkurat som om han har bestemt seg for at det skjer så mye spennende utenfor soverommet at han ikke vil sove.» Kjenner du deg igjen? Dette kan selvfølgelig være slitsomt for både liten og stor.

Når han står i sengen så er han ofte litt sint. Han roper og strekker seg etter meg. Han viser tydelig signal til at han vil opp. Jeg tenker at det ikke finnes fasit på når man som foreldre skal gjøre hva. Man må se an situasjonen i sin helhet og kjenne på hva som føles riktig der og da. Det eneste jeg er sikker på er at man ikke skal forlate en gråtende baby over lengre tid!

Noen ganger så tar jeg ham opp og koser litt før jeg legger ham ned igjen, men andre ganger så legger jeg ham kjærlig ned i sengen med en gang og sier med en mild stemme «legg deg ned». Ofte gjentar dette seg maaange ganger. Trikset da er å ikke bli irritert – det merker barnet med en gang og det vil bare forverre situasjonen. Noen ganger føler jeg at han trenger å bli kost med og da gjør jeg det. Ofte så kommer det en promp og da forstår jeg at han har hatt litt vondt i magen sin. Det er også viktig at man er sikker på at barnet er trøtt. Sovner du hvis du ikke er trøtt? Det gjør i alle fall ikke jeg. Sørg for at det har gått lang nok tid siden barnet sov sist, at det har fått rikelig med frisk luft og dagslys og at det er mett.

De kveldene hvor han bare står i sengen og etter gjentatte forsøk med å legge ham ned igjen ikke vil, legger jeg meg ved siden av ham med hånden min inn mellom sprinklene. Sengen hans står ved fotenden til foreldresengen så jeg legger meg ned ved fotenden, rett ved siden av ham. Jeg er veldig «kjedelig» og later som jeg sover. Blir han frustrert så svarer jeg rolig «mamma er her og passer på deg, nå må du legge deg ned og sove gutten min». Noen kvelder hender det at jeg sovner før ham og når jeg våkner så ligger han søtt og sover :)

Hvis du kjenner at du blir lei, sliten og irritert kan det være fint at far/mor overtar. Slik gjør i allefall vi det og det fungerer fint for oss. Jeg sier til barnet mitt at «mamma er her, men nå skal pappa legge deg og passe på deg. Nå må du sove. Sov godt lille skatt» og så går jeg ut. Det hender at det blir protester, men jeg tenker at det er viktig at barnet lærer seg til at pappa også kan legge.

Jeg håper at dette var et svar til dere som har spurt om akkurat dette med at barnet står i sengen om kvelden. Etter tre kvelder så skjønte skatten vår at det ikke nyttet å stå og rope i sengen og han la seg ned av seg selv etter å ha kavet litt rundt i sengen. Trygg og glad.

 

Hilsen Nina :)

 

Hvordan gjorde dere det? Kom gjerne med gode råd og erfaringer :)

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , ,

  • Linn Holm

    Hei Nina, takk for nok et fint innlegg. Det finnes hyller på hyller med oppskrifter og råd på det ene og det andre ift søvn, amming, grensesetting, og mange har spurt meg om hvilken bok de som nybakte foreldre bør lese. Svaret mitt er; begynn med å lese barnet ditt. Klem fra Linn

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Linn.

      Helt enig – den beste boken du kan lese er ditt eget barn!!

      Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/crystal.evjen Crystal Jacqueline Evjen

    Vi har aldri bruk sprinkelseng til våre barn så det er ihvertfall aldri vært mulig (eller aktuelt) å gå ifra dem før de har sovnet! Å lese barnet i alle sammenhenger synes også vi er best, i tillegg til å være super fleksibel og å ha mye empati. Jeg synes det er rart å tenke at stress, mye inntrykk, utvikling, ubehag, vondt, sykdom osv ikke skulle påvirke barns innsovning/søvn generelt i like stor grad som oss. Hvor mange ganger har ikke jeg ligget våken i senga og tenkt gjennom dagens hendelser eller om noe jeg gruer meg til i morgen. Og jeg kan love at det ikke hadde blitt enklere om noe satt ved siden av meg små irritert og frustrert fordi jeg ikke sovnet når/på den måten de mente jeg skulle sovne på :) Om jeg kjenner at jeg begynner å bli irritert minner jeg meg selv på at jeg ALDRI får igjen dette øyeblikket og at et lite barn skal IKKE ha ansvar for mine følelser. Det at vi lærte barna våre baby tegnspråk har vært gull-verdt i at de fra en veldig tidlig alder (9-12 måneder) kunne fortelle oss akkurat det de trengte om de ikke fikk sove eller våknet. Da slapp vi å gjette og kunne lettere dekke deres behov for nærhet, mat/drikke, eliminering osv. Vi har også alltid gjort det som fungerer og har da alltid sett en naturlig endring når babyen selv var klar for det uten å måtte tvinge det frem. Om man ammer/bærer/vugger/bysser/triller/synger/koser i søvn så betyr ikke det at man skal måtte gjøre det for alltid. Vi har ihvertfall hatt det mye mer fredelig og rolig om kvelden når vi slapp forventningene til at barna skal klare mer enn det de kan på akkurat det tidspunktet, bare fordi VI mener det er på tide. Jeg er 100% sikker på at jeg ikke sover slik mine foreldre ville jeg skulle når de holdte på med dette for 33 år siden! Tiden går altfor fort og bekymringene vi foreldre har blir ikke borte. Jeg vet at om 13 år, kommer ikke jeg til å være redd for at barna ikke sovner innen et viss klokkeslett på den måten jeg mener er best for meg og mine ønsker, men heller at de kommer hjem i det hele tatt.. Det setter ofte ting litt mer i perspektiv når legginga tar 1 time istedenfor 15 min ;)

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Crystal.

      Takk for langt, personlig og interessant svar! Jeg er veldig enig med deg i det du skriver!

      Barn trenger tid og tålmodighet – ikke å bli puttet inn i en bås for når de skal kunne hva.
      Flott å lese at dere har lyttet til babyens behov og ikke «krav og retningslinjer» fra alle andre rundt dere.

      Hilsen Nina :)

  • Lene

    Takk for fint innlegg, har ofte stresset med søvn, men nå gjør vi det vi føler for. Det fungerer best og vi som foreldre er ikke frustrerte. Jeg tror barna blir mer stresset av at foreldre prøver ut 100 triks

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Lene.

      Takk for svar!

      Flott at dere nå gjør det dere føler er riktig – uten å stresse!

      Det tror jeg også!

      Hilsen Nina :)