De fleste foreldre har hørt ordet «gråtekur» eller «skrikekur», men mange er usikre på hva den egentlig innebærer. Her kommer svar.

 

Cold turkey

Gråtekurer/skrikekurer deles gjerne inn i to: En metode er å forlate den lille i sengen, og så la babyen skrike seg i søvn, gjerne uten å se til babyen før morgenen etter. Denne metoden anbefales fortsatt, også av enkelte her i Norge. I USA er det vanlig å benevne metoden «Cold turkey», og mange mener at det kun er dette som er «Cry it out/skrikekur.» Enkelte setter ingen grense for hvor tidlig det kan utføres, men mener derimot at «desto tidligere, desto enklere å få det til». Du kan lese mer om dette på www.sovlillebaby.com

 

Ferber

En annen metode, er å legge et mett, men våkent barn i sengen, for så å forlate det for stadig økende perioder. Det er Richard Ferber som er opphavsmann til metoden, som siden har kommet i utrolig mange varianter. Ferbers metode kalles av ham selv «The progressive-waiting approach», og er laget som et alternativ til «Cold turkey».

 

Skrikekur

”Skrikekurer” går ut på at babyen legges. Du sier ”god natt” og går ut. Hvis babyen gråter skal du ignorere gråten og følge et tidsskjema for når du kan gå inn igjen. Du skal ikke trøste den gråtende babyen, men si at ”nå er det natten og du må sove”, så gå ut igjen. Du skal følge tidsintervaller som blir lenger og lenger – helt til babyen resignerer og slutter å gråte. For mange babyer kan dette bety mange timer med desperat gråt i mange netter.

 

Redsel for å bli forlatt

Forskning viser at barn som blir forlatt gråtende opplever panikk, engstelse og redsel for å bli forlatt. Dette vet ”ekspertene”. Likevel holder man fast ved en gammel ideologi, som i verste fall kan gi barna livsvarige skader. Gråt er de minste barnas eneste språk når de er fortvilet. Det er alltid en grunn for at babyer gråter.

 

Babyer som sover sammen med mor gråter mye mindre

Forskning viser at babyer som ligger inntil mor, gråter mye mindre enn babyer som ligger alene. Dette får også støtte fra den anerkjente overlegen ved Kvinneklinikken ved Rikshospitalet, Dr. med. Gro Nylander som er gjesteblogger her på Lykkelig Barndom. Hun har skrevet egne innlegg om temaet her på bloggen.

 

Klengete på dagtid

Forskere ved Yale University og Harvard Medical School, samt Centre for Child Mental Health i London, er blant fagmiljøene som har forsket på dette feltet. Man har blant annet funnet at barn som ikke blir hørt når de gråter, vanskeligere utvikler sunne intellektuelle og sosiale ferdigheter. Annen forskning har vist at barn som gråter mye alene de første månedene har større problemer med å kontrollere følelser, at de blir mer klengete på dagtid og bruker lengre tid på å bli selvstendige.

 

ADHD

En studie har vist at spedbarn som gjevnlig opplevde uavbrutte gråteepisoder uten å bli trøstet hadde 10 ganger større risiko for å utvikle ADHD som barn. Samtidig yter disse barna dårligere på skolen og har asosial oppførsel. Det er helt naturlig at babyen vil trenge hjelp av deg for å klare å roe seg ned. Den har i 9 måneder levd liv med konstant bevegelse, næring og lyd bak seg. Vær derfor ikke redd for å bære, bysse, amme eller synge for babyen din. Men det er lurt at babyen lærer seg å sovne i ulike situasjoner, og ettersom den vokser til kan du gradvis venne babyen til å sovne av seg selv.

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er trist at det fremdeles finnes foreldre som bruker «skrikekurer» på babyen sin. Særlig når vi i dag har så mye forskning som dokumenterer at dette kan være skadelig. Det at foreldre klarer å høre på at sin lille forsvarsløs baby, som er totalt avhengig av deg, skal ligge alene og gråte, er for meg ubegripelig. Selv er jeg lynrask hvis babyen min gråter. Det er nok derfor han nesten aldri gråter.

Metoden «skrikekur» er helt uforenlig med moderne spedbarns- og småbarnspsykologi. Spedbarnets språk er gråt. Oppbygging av tillit, trygghet og et godt selvbilde er spedbarnspsykologiens viktigste fundamenter. Disse behovene blir nærmest motarbeidet ved denne disiplinære, adferdsterapeutiske metoden.

Babyen ligger i sengen og gråter så lenge at den til slutt sovner i ren utmattelse.

 

Det å forlate en gråtende baby er et tillitsbrudd mot babyen, spør du meg!

 

 

Hilsen Nina Stanghov Ulstein.

 

 

 

                                                                                                          

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , , , , , , ,

  • Morten Hansen

    «Det å forlate en gråtende baby er et tillitsbrudd mot babyen spør du meg!»

    Jeg kunne ikke sagt det bedre! Takk for et verdifullt og tankevekkende innlegg.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Morten.

      Tusen takk for hyggelig tilbakemelding!

      Hilsen Nina :)

  • http://www.facebook.com/gro.emblemsvag Gro Emblemsvåg

    Fullstendig enig! Jeg kjenner to par i nær omgangskrets som har brukt denne metoden, til og med på så lite barn som 6 mnd. ! Jeg syns det er helt forferdelig, men det er vanskelig å si til folk uten å fornærme dem. Selv foretrekker jeg bysse, amme og samsove-metoden. Det kan jo være slitsomt noen ganger, men jeg tror det er det beste for min datter, og da gjør jeg det uansett. Hun kan jo ikke noe for at hun ikke får til å sovne alene:)

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Gro.

      Takk for tilbakemelding! Jeg forstår at det kan være vanskelig å si i fra, men på den annen side så tenker jeg at vi alle har et ansvar for å si i fra når det kommer til barn. Hvis du skulle komme borti samme problemstilling igjen kunne du f.eks henvise til Lykkelig Barndom. Da slipper du å si det selv :)

      Godt å lese at du bysser, ammer, samsover osv :)

      Hilsen Nina :)

  • Absolutthjemme.com

    Med ett av barna mine prøvde vi ferber-metoden. Og du verden så idiotisk og unaturlig det føltes. Sitte der med klokka og så gå inn og være så behersket og si god natt du har det bra vi ses i morgen. Uff, så slemt egentlig. Den lille øyner et lite håp, og så bare gikk jeg igjen. Det går jo ikke an. Jeg fullførte det ikke. Jeg brukte heller lang tid på å ligge hos henne helt til hun sovnet. Hun holdt rundt meg så jeg ikke skulle gå. Hverken før eller siden har jeg prøvd noe lignende. Jeg er tilhenger av å samsove og synes det er veldig koselig. En kveld hadde mannen lagt den lille i senga rett ved siden av vår seng. Da jeg kom for å legge meg gledet jeg meg til å legge meg i en oppvamet seng av en liten gutt. Men så lå han ikke der! Jeg ble kjempeskuffa. Men han kom i løpet var natten. Jeg synes det er veldig naturlig å samsove. Han er 3 år og sover hos oss ennå, men nå kommer det snart en ny baby og da må han sove i egen seng. Dette har jeg gjort mange ganger, det er nr 7 som kommer nå, og jeg aldri huske at det har vært noe stress å da få den nest minste til å sove i en egen seng. Alt har gått helt naturlig.
    Takk for at du opplyser om dette temaet, Nina! Ingen burde prøve skrikekur på barnet sitt.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Linda.

      Takk for at du deler dine erfaringer! Jeg er veldig enig med deg i det du skriver!

      Lykke til med fødselen :)

      Hilsen Nina :)

  • Anne Hilde Bermingrud

    Jeg har tre barn og har heller ikke klart å gjennomføre «skrikekur». Jeg har nattammet barna mine så lenge de har vært interessert og er som vel absolutt alle mammaer opptatt av «å gi barna mine en lykkelig barndom, nærhet, trygghet og kos».

    Så lenge bysse, amme, samsove-metoden fungerer, er det ingenting som er bedre enn det. Problemet, som jeg mener du / dere ikke forholder dere til er mødre som i forsøket på å unngå at babyen gråter sliter seg fullstendig ut for å tilfredsstille babyen og oppnår det motsatte av målet; nemlig en baby som både blir sliten, frustrert og som gråter mer fordi han eller hun ikke får nok søvn. Ja, det er slitsomt med babyer, slitsomt med barn og man må helt klart regne med å sette seg selv til side og fokusere på babyens og barnets ve og vel. Likevel mener jeg at dersom «fasiten» på en flink mamma er å sørger for at babyen aldri gråter – spesielt i forbindelse med innsoving – gir vi veldig mange mammaer unødvendig dårlig samvittighet. (Som man stort sett ikke trenger, all den tid mammaer og pappaer som er opptatt av å gjøre så godt de kan – stort sett er akkurat de foreldrene barnet trenger)

    Jeg savner tydelighet i forhold til hva man legger i baby, spedbarn, barn. Forskningen du og dere viser til handler om spedbarn som har blitt lagt vekk for seg selv og som ikke får respons på gråt. Babyer som allerede fra fødselen av blir lagt, lukket døra til og som ikke får trøst, som sovner av utmattelse og lærer at foreldre ikke er til å stole på, blir utrygge og i verste fall fortsetter å savne, kreve og bli vanskelige å ha med å gjøre. (ADHD-debatten er for stor til å ta inn her, mener jeg)

    Når babyer går fra spedbarn til baby oppdager mange mødre at babyen krever mer både i form av rutiner, forutsigbarhet, trygghet og søvn. Jeg har selv «gått i fella» å tilby pupp hver gang den tre månder gamle babyen gråter. Hun, som ikke var sulten, kosespiste litt, ble ikke ordentlig mett men var fremdeles trøtt og sutrete. Jeg prøvde å legge henne, og hun sovnet, men våknet raskt fordi hun jo var mer sulten. Mer pupp og litt mer søvn og sånn holdt vi på. Hun fikk verken nok mat, søvn eller hvile og ble naturlig nok frustrert. Det samme ble mammaen! Dårlig samvittighet hadde jeg et tonn av, fordi hun skrek mye – og jeg var så klart verdens dårligste mamma.

    Så fikk jeg råd om å følge klokka, stole på at litt gråt ikke er farlig og ga henne kun pupp når jeg visste hun var sulten, det ville si omtrent hver tredje / hver andre time. Den første dagen gråt hun mye (og ja, det var vondt! Magefølelsen sa; fram med puppen. Men jeg la henne inntil meg og trøstet henne isteden. «Vi koser isteden. Pupp får du når du er sulten».) Til slutt ovnet hun i vogna ute. Ja, du kan godt si av utmattelse, men jeg rugget vogna og den lille fornuften på skuldren min sa: det går bra, du er en god mamma og litt skrik går bra. Da hun sovnet, sov hun i tre timer og jeg sov akkurat like lenge. Da jeg våknet var både hun og jeg så uthvilte som vi ikke hadde vært på en stund. Puppene var gigantiske og hun spiste og sugde seg stappmett. For første gang (i hele hennes liv!!) lå hun etterpå på gulvet og var verdens mest fornøyde baby. Jeg gikk og ventet på at hun skulle begynne å sutre og klage, men det skjedde ikke, før hun omtrent etter halvannen time klagde, fikk to fulle pupper og sovnet som en stein etterpå. For oss ble dette begynnelsen på en god sirkel med å sove seg utvhilt og spise seg mett.

    Skulle jeg lyttet til magefølelsen og rådene som jeg mener dere på Lykkelig Barndom for ukritisk gir, ville vi vel fremdeles sittet med puppen og rugget. Eller, det vil si; jenta er i dag snart fire år og jeg har nå en baby på 10 månder som jeg opplevde det samme med – riktignok før, fordi han bare var to måneder da jeg skjønte at han var trøtt allerede klokken sju på kvelden og ble lagt før han ble overtrøtt og overstimulert.

    Poenget mitt er at hver baby, mamma og historie er ulik. Å komme med bastante råd om at babyer ikke skal gråte, mener jeg er å rive forskning ut av sin sammenheng og gi mødre påfyll av dårlig samvittighet vi ikke trenger. Forskning viser at mødre som ikke får nok søvn, kan utvikle depresjon og deprimerte mammaer responderer dårligere på babyens behov – hele den tiden av døgnet hvor babyer er våken og trenger kontakt og trygghet.

    Min påstand er at «lykkelige» mødre – all den tid konstant lykke skulle være et mål – gir «lykkelige» og tilfredse barn. Når man kommer inn i sirkler med frustrasjon og søvnmangel, er det mammaens ansvar å komme ut av det. Da kan man etter min mening utmerket godt gå både til helsestasjon og søvneksperter for råd. De føler ser frem, lytter til mammaen og der noen mammaer trenger råd om å gi barnet mer trøst og omsorg, trenger noen mammaer å få beskjed om at litt gråt er absolutt ikke skadelig. Så lenge det blir mindre gråt på sikt.

    Ellers takk for en blogg som tar opp en viktig debatt! Jeg tillot meg en litt kritisk tilbakemelding fordi jeg selv trengte å høre det motsatte av hva dere påstår da jeg selv slet og livet med baby var i overkant tøft.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Anne Hilde.

      Takk for lang og personlig tilbakemelding!

      Flott å lese at du har natt-ammet så lenge babyen din har hatt behov for det og at du ikke har gjennomført «skrikekurer».

      Jeg prøver på ingen måte å gi mødre dårlig samvittighet og synes det er veldig leit hvis du har fått det av å lese dette innlegget! Det jeg jobber med, og skriver om her på bloggen, er veldig ømtåelige temaer. Det er noe jeg har i bakhodet hele tiden. Her for leden fikk jeg en lang mail fra en mor som hadde fått dårlig samvittighet etter at jeg hadde lagt ut et innlegg om viktigheten av amming. Hun hadde selv hatt problemer med å få til ammingen og var naturlig lei seg for det. Jeg forstår selvfølgelig hennes følelser, men jeg kan ikke la være å spre god informasjon om amming fordi at det kan såre noen. Når vi vet at morsmelk er langt bedre for babyen enn morsmelkerstatning så mener jeg at det er viktig at denne informasjonen spres. Forskningen og kunnskapen må få plass selv om det kan være vondt å lese om den.
      -Ta meg og mitt barn som et eksempel: jeg fødte et barn før termin og måtte ta keisersnitt. Jeg vet at det aller beste for babyen er å bli født gjennom fødselskanalen! Det er selvfølgelig sårt for meg å lese om alle de fordelene som sønnen min gikk glipp av fordi at jeg måtte ta keisersnitt, men man kan ikke la være å komme med så viktig informasjon av den grunn. Jeg må tenke at jeg gjorde så godt jeg kunne.

      Jeg er enig med deg i mye av det du skriver, men det er ikke slik at jeg sier at babyer aldri skal gråte! Gråt er en like stor del av følelseslivet til et menneske som glede, sinne osv. Selvfølgelig skal en baby få lov til å gråte. Det kan være godt å gråte, både for liten og for stor.

      Det jeg er motstander av er at man som foreldre bruker «skrikekurer». Det er noe helt annet enn at babyen aldri skal gråte! Når man gjennomfører «skrikekurer» så følger man et tidsskjema for når man skal respondere på babyens signaler og språk. Man slutter å lytte til babyens type gråt og følger slavisk et skjema. Jeg har møtt foreldre som etter å ha fulgt disse «skrikekurene» har kommet inn på barnerommet og funnet babyen sin med skulderen ut av ledd. Babyen har hylt i smerte og redsel, men siden foreldrene hadde fått beskjed om å slavisk følge tidsskjemaet så sluttet de å lytte til type gråt og gikk ikke inn til babyen før etter 20 minutter – slik som skjemaet fortalte dem at de skulle gjøre. Jeg har også møtt foreldre som har funnet babyen sin utmattet sovende i sitt eget oppkast. Babyen har ligget alene og grått så lenge at den har kastet opp.

      Jeg tror at det helt fint går an å lytte til morsinstinketet sitt og samtidig få et rolig, trygt og harmonisk baby!

      Babyen trenger mye søvn, men trenger den å ligge alene og gråte for å få det? Mor er en bedre mor når hun ikke er utslitt – helt klart! Men trenger babyen å ligga alene og gråte for at mor ikke skal bli det? Jeg tror ikke det.

      For ordens skyld så vil jeg avslutningsvis presisere at jeg ikke sier at babyen aldri skal gråte! Det jeg sier er at babyen ikke skal ligge lenge alene og gråte! Gråten er babyens språk og bør tas på alvor.

      Hilsen Nina :)

  • sofia

    Har sju viljesterke og løsningsorente barn fra ti månder til tolv år og ingen her trenger å gråte seg i søvn. Så nina du har så rett, det er så mye velmente råd og mye handler om å bøye vilje og tilpasse barn i en smal form, tia går så fort, det er nå vi lever og skaper miner og spor for fremtia.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Sofia.

      Så godt å lese det du skriver :) Jeg er helt enig!

      Hilsen Nina.

  • mom

    Jeg er sååå enig med deg, dette er jo faktisk barnemishandling spørr du meg.’Så flott at du skriver om dette !

  • Pingback: Har babyen min søvnproblemer? | Lykkeligbarndom.no

  • Leffen

    Ser denne er et par år gammel. Jeg ønsker heller ikke å leke viktigper og besserwisser, Men leste noe her, å føler jeg likevel må kommentere en vesentlig misoppfatning i innlegget ditt.

    Jeg er helt enig i din konklusjon om «skrikekurer» osv osv. Men å skrive at dette kan føre til adhd er absolutt feilaktig. Adhd er ikke noe som utvikles som følge av foreldres valg av oppdragelse for barna sine. ADHD (adhd heter det forsåvidt ikke heller, selvom det greit nok blir brukt på folkemunnet plukket opp i Usa. Det korrekte er hyperkinetisk forstyrrelse)

    Hyperkinetisk forstyrrelse , eller adhd om du vil, blir man født med. Det er altså arvelig, selvom noen også tror at det, i noen tilfeller, kan komme fra mødre som er utsatt for diverse miljøgifter o.l.

    Men jeg forstår misoppfatning. For der imot kan skrikekurer o.l. føre til tilknytningsvansker som utspiller seg ved noen symptomer som ofte kan minne om atferden til personer med adhd/hyperkinetisk.. Dog så har nok folk med tilknytningsvansker og adhd denne felles atferden fordi jeg vil mene at for personer med adhd og diverse andre diagnoser kan tilknytningsvansker lettere oppstå..

  • Stian van der Krug

    Fin artikkel om viktig tema, selv om den er noen år gammel. Men jeg savner ordentlige kildehenvisninger!