av

I kategorien: Nyttige råd

15 kommentarer

Jeg kom over denne britiske bloggen nylig, http://www.babycalm.co.uk, som jeg synes har en interessant artikkel om hvordan vi kan forstå mer om hvordan et nyfødt barn opplever den dramatiske forandringen fra å oppleve verden fra mors liv, til å komme ut til vår verden, og hva som skal til for at babyen føler seg trygg og tilfreds. I svangerskapet snakker man gjerne om de tre trimesterne. «Det fjerde trimester» handler nettopp om den første tiden etter babyen er født, og at denne tiden og denne dramatiske overgangen er tøffere for noen babyer enn for andre. Her er det både spennende perspektiver og gode råd.

Jeg har oversatt artikkelen i sin helhet. Bildene i artikkelen er også hentet fra den nevnte bloggen:

 

 

“Det fjerde trimester” – Om hvorfor den nyfødte bare er tilfreds i dine armer.

«Babyen er bare glad når den er i armene mine. Så fort jeg legger henne ned, begynner hun å gråte.»

«Han sover godt, men bare når han ligger på brystet mitt. Han hater å bli lagt i barnesengen.»

“Hun grater hver gang vi legger henne på lekematten.”

“Han hater å bli lagt i barnevognen. Han gråter så snart vi legger ham i den.”

 

Hvis jeg hadde fått en 10-er hver gang jeg hører disse utsagnene fra foreldre, ville jeg vært en veldig rik dame nå. Det som slår meg er at samfunnet som sådan ikke forstår dette. De forstår ikke at mange babyer trenger å bli holdt av oss for å slå seg til ro. Det som gjør meg enda mer perpleks er at vi bruker så lang tid på å prøve å legge dem ned! Vi bruker ikke bare mye tid- «Legge ned babyer-industrien» er verdt millioner. Vuggende barnesenger, batteridrevne husker, vibrerende stoler, teddybjørner med bankende hjerter, og listen kan gjøres lengre. Jeg har vært førstegangsforelder som har kjøpt alle disse tingene, og jeg må beskjemmet vedgå at det ikke slo meg at svaret kanskje var at jeg IKKE skulle legge babyen, og jeg vurderte ikke engang om disse sakene ikke skulle være til hjelp. Det tok meg lang tid å forstå og sette meg inn i barnet mitt sin situasjon og prøve å se verden gjennom hans øyne.

Empati: Den intellektuelle identifiseringen med- eller evnen til å sette seg inn i følelser, tanker og holdninger hos en annen person.

For å vise empati med våre nyfødtes følelser, må vi sette oss selv i deres sted. Vi må forestille oss hvordan de opplever verden – men hvilken verden? Er verdenen hvor de har tilbragt mesteparten av tiden i, nemlig «mors mage-verden», eller er det den verdenen de har komme til nå? For fullt ut å forstå må vi innse hvilken enorm forandring de har gjennomgått – et konsept mange kaller «det fjerde trimester». Noen tar denne store forandringen lett – for andre er det vanskeligere. Det er gjerne de sistnevnte, disse «klamrende babyene» vi kan lære så mye av gjennom dette konseptet.

 

«Fødselen forstyrrer plutselig denne tilstanden. Gjennom den første måneden etter fødsel, prøver babyen å gjenvinne tilstanden i mors liv gjennom livet på utsiden av mors liv. Fødsel og tilpasning til livet etter fødsel får ut temperamentet i babyen. For første gang må babyen foreta seg noe for å få sine behov tilfredsstilt. Han blir tvunget til å foreta seg noe – til å «oppføre seg». Hvis han er sulten, fryser eller blir skremt, så gråter han. Han må gjøre en innsats for å få de tingene han trenger fra sine omsorgsgivende omgivelser. Hvis behovene er enkle og han enkelt kan få det han trenger, blir han karakterisert som en «enkel baby». Gjør han det ikke, blir han kalt en «vanskelig baby».», sier Dr. William Sears.

 

La oss raskt sammenlikne de to verdenene som babyene har levd i. Ganske vanskelig, ikke sant? På toppen av det hele, skal vi forstå at babyens verden var konstant. Hver dag var lik. Stimuleringen forandret seg aldri. Men nå som de er født, er hver dag forskjellig, alt forandrer seg og stimuleringen er ulik.

Ganske ulike verdener, ikke sant? På toppen av det hele, skal vi forstå at babyens verden var konstant. Hver dag var lik. Stimuleringen forandret seg aldri. Men nå som de er født, er hver dag forskjellig, alt forandrer seg og stimuleringen er ulik.

Konseptet med det fjerde trimester hjelper oss å forstå den enorme forandringen en nyfødt må gjennom de første ukene i vår verden. Så fort vi forstår dette, kan vi finne mange måter vi kan hjelpe barnet. Men for meg er det viktigste aspektet ved det fjerde trimester å ha en foreldremessig forståelse og empati med barnet. Så fort jeg har den, faller det meste annet naturlig på plass.

 

Her er noen av de mest vanlige beroligende teknikkene som bruker å fungere ganske godt. Men husk at hvert nyfødt barn er forskjellig. Hvis du ikke allerede vet det, vil du snart erfare at det som ditt barn liker best – og det er det som er viktigst – er nettopp det som er unikt for ditt barn. Oppskrifter som sier «gjør slik» og «ikke gjør slik» hjelper i virkeligheten ingen. En slik holdning tar ikke hensyn til at vi har å gjøre med enkeltindivider, både når det gjelder foreldre og barn. Noen ting på denne listen vil ikke passe for deg og ditt barn, noe virker, noe virker ikke, og det er helt OK. Det handler egentlig ikke om disse tipsene. Det handler om at du og babyen skal lære hverandre bedre å kjenne.

 

Bevegelse

Mors mage er et sted hvor man er i konstant bevegelse. Rier presser på babyen i slutten av svangerskapet, og hver gang du beveger deg blir babyen vogget rundt inni deg. Forestill deg hvordan det føles for et ufødt barn når du går opp en trapp. Babyer synes å elske å være i bevegelse. Like fullt legger vi dem gjerne ned fullstendig i ro. Derfor kan du gjerne prøve å danse, svinge fra side til side, gå en rask tur eller kjøre en biltur på humpete vei.

 

Kroppskontakt

En fantastisk måte å roe ned babyen på. Å være i kontakt med den varme og uparfymerte huden din er himmelsk for en baby. Det bidrar til å stabilisere kroppstemperaturen, hjerterytmen, stresshormonene, og det bidrar til å utløse oxytocin – hormonet som blant annet stimulerer melkeproduksjonen din. Naken omfavnelse, bade sammen, babymassasje og å ligge i samme seng er alle fine måter som bidrar til kroppskontakt mellom deg og barnet.

 

Samsoving

Å dele seng med barnet, eller samsoving, er en fantastisk måte å få mer søvn på for alle. Babyer er generelt mye roligere og sover lettere hvis de sover sammen med deg i sengen din. Men dette er fremdeles et ømtålig tema, selv om 60 % av foreldre deler seng med babyen på ett eller annet tidspunkt. Men det er en fantastisk måte å roe ned babyen på. Det som er viktig her, er at du tenker nøye gjennom hvordan dette gjøres og sørger for at det gjøres på en sikker måte. (Anm. Nina: Les også mitt tidligere innlegg om samsoving og sikkerhet: Er samsoving skadelig?).

 

Innsvøping

Forestill deg hvor lunt og tett babyen hadde det på slutten av svangerskapet. Forestill deg så hvor rart det må føles for dem etter at de har blitt født og har så mye plass rundt seg. Det absolutt beste du kan gjøre er å omfavne barnet ditt dersom innsvøping ikke er et alternativ for deg. Innsvøping har blitt mer og mer populært, men også her er det viktig å følge noen sikkerhetsregler. Dersom du ammer, er det viktig at dette har blitt stabilt, slik at du ikke går glipp av signaler fra babyen på om den er sulten.

Her er noen viktige tips:

  • Ikke svøp inn babyens hode eller nær fjeset på babyen.
  • Ikke svøp inn babyen dersom han eller hun er syk eller har feber.
  • Sørg for at babyen ikke blir overopphetet og bruk bare et svøp som puster eller er tynt.
  • Bare svøp inn babyen frem til det stadiet der den kan rulle seg over på siden.
  • Legg alltid babyen til å sove på ryggen.
  • Ikke svøp inn babyen stramt over brystet.
  • Ikke svøp inn barnet stramt over hoftene og lår. Beina skal være fri nok til at babyen kan trekke beina opp under seg.
  • Start med innsvøping så tidlig som mulig. Et barn som er tre måneder gammelt må ikke svøpes inn dersom det ikke har blitt svøpt inn tidligere.
  • The American Academy of Paediatrics (Anm. Nina: Det amerikanske akademiet for småbarnsmedisin) anbefaler innsvøping for babyer som er fra 0 – 14 uker gamle.

 

Bæretøy

Å bruke bæretøy er en av de optimale måtene å holde barnet rolig og glad. Det øker tiden hvor babyen er i rolig våkenhet, en tid hvor de er tilfredse og får med seg det som skjer. Før barnet blir født er de i kontakt med mor 100 % av tiden. Så fort babyen blir født, faller denne tidsandelen til bare 40 %. Ved å bruke babyslynge har du også to ledige hender.

Finn det rette bæretøyet. Et godt bæretøy bør være enkel å bruke, og den bør være til god støtte både for deg og barnets rygg. Den må ikke legge press på babyens voksende hofter. Nyfødte bør alltid ha fjeset vendt inn mot kroppen din og med bena trukket oppunder seg, og ikke ha bena dinglende ned, noe som blir tilfelle med mange av babyselene som er å få kjøpt. Prøv også å sørge for at babyen kan ha armene sine inntil kroppen sin, slik de naturlig vil ha armene når du holder babyen inntil deg.

Å bruke bæretøy er også en fin måte for fedre å ha fysisk kontakt med babyen.

Det er ganske vanlig at babyer gråter når de legges i bæretøy første gang. Det betyr ikke nødvendigvis at de misliker å være der. Det betyr gjerne at de vil at du skal være i bevegelse. Prøv gjerne å danse. På samme måte som innsvøping, er bæretøy blitt stadig mer populære. Men også her er det viktig å følge visse sikkerhetsregler.

Her er noen tips:

  • Ha babyen tett inntil kroppen din.
  • Du må kunne se babyen hele tiden.
  • Ha barnet så nær deg at du kan kysse det.
  • Hold haken på babyen vekk fra brystet ditt.
  • Babyen må ha støtte for ryggen.

 

En god stilling

“Tigeren i treet”. Denne stillingen som er vist på dette bildet, kommer fra baby-yoga. Denne stillingen kan være magisk for å få en gråtende baby til å raskt å roe seg ned.

 

 

 

 

Lyd

Babyer liker lyd, men for mange babyer er det gjerne ikke den lyden du kanskje tror de vil like. Mange babyer liker gjerne lyden av støvsugeren bedre enn en voggesang. Her finnes det også egne CD-er med lydfiler spesielt beregnet på babyer. Her er en slik CD, som du kan kjøpe og som kan settes på i «loop» slik at den spiller om igjen flere ganger BabyCalm.

 

Mat

Dersom babyen er sulten, er det ingenting som kan få den til å roe seg. Følg med på babyens signal om at den vil ha mat. Det er alltid best dersom babyen styrer spisingen selv, og at spisingen ikke er styrt av rutiner – uansett om det er snakk om amming eller flaskemating. Husk også at babyen ikke alltid er klar for et fullt måltid. Den vil kanskje bare ha litt å drikke, litt «rask snacks» eller den vil kose seg med å suge litt. Babyer bruker også suging som den optimale måten å slappe av- eller kose seg på. Suging hjelper også babyens hodeskalle med å komme tilbake til sin normale form etter fødselen, i tillegg til komfort og trygghet. Dersom du ikke ammer, kan du få babyen til å slappe av med å bruke smokk.

 

Et varmt bad

Mors mage er et vått og varmt sted. Den verdenen vi kjenner er tørr og kald. Noen ganger kan et varmt og godt bad stoppe babyens gråt i løpet av sekunder – enda bedre dersom mamma eller pappa blir med babyen i badekaret, siden hudkontakt er en fantastisk måte for babyen å bli rolig.

 

Ut i frisk luft

Dersom ingenting annet fungerer, er det mange babyer som slutter å gråte så fort de kommer ut i frisk luft. Jeg er usikker på om dette er fordi vi vanligvis er i bevegelse når vi er utendørs, gående på ujevn vei med barnevogn, vuggende i en babyslynge eller i bil, eller bare fordi det blir et skifte i luft. Men det virker!

 

Hva er dine erfaringer i forhold til å få den nyfødte til å bli rolig?

 

 

Kilde:
Sarah Ockwell-Smith – Mamma til fire, foreldre-forfatter og grunnlegger av BabyCalm Ltd.

Lenke til originalartikkelen: http://babycalm.wordpress.com/2012/07/06/the-fourth-trimester-aka-why-your-newborn-is-only-happy-in-your-arms-30/

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , , , , , ,

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=543195235 Linda Cathrine Hagen

    Koselig lesning. Det er jo så mye kos med små babyer, og jeg gleder meg veldig til å få en baby snart:) jeg oppdaget ikke bæresjal før barn nr 6 var 10 måneder. Så nå gleder jeg meg til å bære en nyfødt baby i bæresjal. Jeg har noen ganger fått spørsmål om hva jeg gjør for å ro ende babyene mine. Men jeg har aldri hatt babyer som jeg må roe ned. Og når jeg tenker etter så kan det jo ha en sammenheng med at jeg har samsovet med alle sammen. Jeg har aldri hatt problemer med våkennetter, og har hatt svært få av dem til tross for at jeg har seks barn. Jeg har ikke tenkt så mye over HVORFOR jeg samsover, men det har bare alltid vært naturlig for meg og jeg synes det er veldig koselig og praktisk. Da er det godt å lese om det her på din blogg for da forstår jeg mer:)
    http://absolutthjemme.com/

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Linda.

      Hvis en baby ikke har fysiske eller psykiske plager, og får nok nærhet, omsorg og kjærlighet, så tror jeg at den gråter minimalt. Jeg hadde min sønn inntil meg både dag og natt, og han gråt så og si aldri. Jeg tilfredsstilte behovene hans før de ble et reelt behov så han slapp å bruke gråten som språk. Gråten er jo et signal til omsorgspersonen om at ikke alt er som det skal. Være seg en rap som må opp, en merkelapp på tøyet som klør, behov for nærhet, sult osv.

      Hvis man som omsorgsperson er der så fort babyen «roper» så vil babyen lære at den er trygg og gråte mindre. Hvis babyen derimot har foreldre som tror at den kan bli bortskjemt ved at man er der umiddelbart, så kan babyen føle seg utrygg og gråte mer. Babyer som trøstes gråter mindre på sikt.

      Jeg tror, som du skriver, at dine barn ikke trengte å trøstes og roes ned nettopp fordi at behovene ble tilfredsstilt og at de følte seg trygge og elsket. Samsoving i foreldresengen tror jeg også gjør at babyer blir trygge og lykkelige.

      Det finnes selvfølgelig babyer som får alt den trenger, men som gråter likevel. Noen har behov for å gråte og det skal de selvfølgelig få lov til, uten at foreldrene skal føle seg som dårlige foreldre av den grunn! Så lenge man trøster babyen og ikke forlater den så tenker jeg at det er helt greit at den gråter. Gråt er en følelse som man også må lære seg å håndtere som menneske – men ikke alene og overlatt til seg selv!

      Det gleder meg å lese at du synes det er godt å lese dette på bloggen og at du da forstår mer. Masse lykke til med graviditeten og fødselen!

      Hilsen Nina.

  • http://www.drommeland.com/ Hanna

    Tusen takk for enda en fin artikkel! :) Jeg har brukt bæresjal for mine to, og det har vi likt alle sammen :) Jeg synes dessuten det er så forferdelig når man snakker med folk etter å ha fått en baby, og de spør: «Er han snill?» Nei, for babyen min er slem fordi han gråter hele tiden. Jeg skjønner jo at det ikke er det de mener når de spør, men synes det blir helt feil å si at en baby er snill fordi den ikke gråter.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Hanna.

      Takk for hyggelige ord!

      Jeg er helt enig med deg. Babyens gråt er babyens språk og ingen egenskap ved individet, som det å være snill, slem osv.

      Flott at du bruke bæresjal – det gjorde jeg også :)

      Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/lailafresjara.foldvik Laila Fresjarå Foldvik

    Nydelig artikkel. Den tok igrunnen for seg det meste og viktigste man trenger å vite. Tenk om alle nyfødte kunne bli møtt med en slik forståelse når de blir født inn i vår «harde» verden…

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Laila.

      Ja, det hadde vært flott! Da tror jeg vi ville sett langt mindre til depresjon, angst og andre psykiske lidelser!

      Hilsen Nina.

  • Irina Høyset

    Fantastisk flott og interessant blogg, jeg er så enig, så enig. Merker så godt at dette stemmer; lillegutt på 1 mnd gråter nesten ingenting gjennom en dag. Han er sammen med oss hele tiden, blir bært, sover sammen med oss i voksensengen og blir møtt når han sier ifra at noe ikke stemmer. Opplever at han er trygg og tilfreds. Blir bare litt oppgitt over eldre tanter og besteforeldre som sier at vi skal legge han ned, han har godt av å skrike litt, bare prøv dette eller dette, dere gjør han avhengig av dere, skaper problemer for dere selv o.l. Prøver å argumentere i mot, men det virker som om de ikke hører på det øret. Min konklusjon er at de burde lese denne bloggen, da hadde de kanskje fått en forståelse for at små skapninger trenger masse trygghet og nærhet for å bli trygge i den store verden. Uansett tusen takk for god lesning, setter stor pris på det!

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Irina.

      Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding – det setter jeg stor pris på!

      Jeg blir så glad når jeg leser om mødre som deg som tør å lytte til seg selv og som tar babyens gråt på alvor! Det høres ut for meg som du har en trygg og lykkelig gutt :)

      Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/tina.hartvigsen Tina Marie Borge Hartvigsen

    Fantastisk bra artikkel . Jeg også undrer meg over at mange setter barnet sitt i lekegrinder å vippestoler hele tiden . Jeg samsov med datteren fra vi kom hjem fra sykehuset til hun var 15 måneder ,jeg hadde ingen erfaring med barn , men 1 ting var jeg sikker på å det var at mye kroppskontakt å nærhet med barnet gir trygge barn. Jeg ammet henne også til hun var 15 måneder.Hun er nettopp nå fylt 2 år å hun er ei blid ,konsentrert å trygg jente . Jeg er veldig stolt . Takk for alt jeg har lært på din blogg .

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Tina Marie.

      Tusen takk for hyggelig tilbakemelding!

      Det er flott å lese det du skriver! Jeg tror også at mye kroppskontakt gir trygge, intelligente og glade barn. Spør du meg er ingenting mer naturlig enn å samsove, bære, bysse og amme babyen sin utover det første leveåret. Jeg samsover fremdeles med sønnen min og han er 18 måneder. Alle kommenterer hvor trygg og tillitsfull han er – jeg tror at nøkkelen er mye kroppskontakt og tilstedeværelse.

      Lykke til videre som mamma, flott at du tør å lytte til deg selv!

      Hilsen Nina :)

  • Pingback: Brev fra foreldre | Lykkeligbarndom.no

  • Kristina

    Tenkte på det med omsvøping osv. Vet ikke om noen samer fortsatt gjør det, men i gamle dager var det hvertfall vanlig med komser. ( http://no.m.wikipedia.org/wiki/Komse )

    Bare tenker sånn umiddelbart at nesten uavhengig av hvilket verdenshjørne man snur seg til, så hadde de et mye mer naturlig forhold til barn og behovene deres enn sånn mange har nå. Nå «skal» og «bør» man alt mulig, uansett hva konsekvensene er, nesten.

  • Stoltenbergen

    Hva er den «trimester»?

  • Anja Langnes

    Dette var nyttig og beroligende lesning. Min sønn på 2 måneder sover sammen med oss om natten og det fungerer kjempebra. Verre er det på dagen da han ikke vil sove andre steder enn når han blir bært. Han kan ligge i vogna og pludre og titte, men når han blir trøtt gråter han og det eneste som fungerer er å bære han. Jeg har bæresjal som er helt fantastisk, kunne ikke klart meg uten. Likevel er det en rekke praktiske problemstillinger som ikke handler om at jeg ikke vil tilby babyen min den nærhet han trenger for å bli et trygt individ, men som handler om hva som faktisk lar seg gjennomføre. Et bæresjal er ikke laget for regn, vind eller sol, og skaper med dette store begrensninger på muligheten til å være ute. Jeg er og plaget med ryggsmerter som bare blir verre og verre. Med bæresjal er det vanskelig å spise varm mat uten frykt for å søle på babyen min. Hvordan løser dere disse tingene? Når la jeg forvente at baby vil sove for seg selv også på dagen? I tillegg må jeg jo si at jeg som mamma også er en person som gjerne kunne trenge litt tid for meg selv, som å dusje. Jeg gjør selvfølgelig alt for min sønns velbefinnende, men tror jeg kunne vært en mer oppegående og mindre sliten mor hvis jeg kunne lagt han fra meg av og til-og selvfølgelig være tilgjengelig! Håper på gode råd!! Takk for en fin blogg:-)

  • Desiree Wang Delgado

    Helt enig! Jeg bader med mine, sover med dem, har dem sovende på brystet mitt sikkert 90% av gangene de har sovet, ammet dem og har latt dem bruke pupp som «smokk» om natten, har de heller ved siden av meg på sofaen enn alene I vuggestolen.. Det er så store fordeler ved å gi mye nærhet til barna sine, både for oss og dem, men skal innrømme at det ikke har Vært bare bare å få dem til å sove I egen seng, slutte å amme, etc når den tid kom.. Allikevel ville jeg fortsatt gjort det samme igjen og igjen.. ❤