Det er etterhvert ganske mange foreldre som har tatt kontakt og spurt meg til råds om leggerutiner. De lurer på hvordan jeg gjør det og om jeg får barnet mitt til å sove om kvelden. Jeg skriver derfor dette innlegget som svar.

 

For det første; vi som foreldre kan ikke få barnet til å sove. Vi kan bare legge til rette for det, slik at barnet kan sovne selv. Hvis barnet ditt ikke sover, så er det ikke nødvendigvis din skyld.

 

konkurranse

Det er heller ikke slik at de som har barn som sover hele natten gjennom er bedre foreldre enn de som ikke har barn som  sover hele natten gjennom. Jeg synes ofte at det kan bli en slags tendens til «konkurranse» mellom foreldre om hvilket barn som sovner først og lengst. Barn er ikke et produkt, men et eget individ med helt egne følelser, behov og temperament. Det må man ikke glemme.

 

Bare dere to i en stor verden

Når jeg får spørsmål om barnet mitt sover hele kvelden og natten gjennom så må jeg smile litt. Jeg smiler fordi spørsmålet vekker gode minner for meg som mamma. Ingen tid på døgnet er så fredfull og rolig som nettene, en perfekt anledning til å nyte tiden sammen med babyen sin. Det er liksom «bare dere to i en stor verden» om natten. Jeg kunne sitte i timesvis med min lille baby til brystet og bare se på ham. Jeg nøt det til det fulle, og det er jeg overbevist om at han merket. Den kontakten man får med babyen sin om natten skal man ikke undervurdere!

 

Det er ikke et mål i seg selv

Mitt barn sover ikke alltid hele kvelden og natten gjennom, og det er heller ikke et mål i seg selv for meg som omsorgsperson! Mitt mål er at han skal være trygg! Det er så utrolig viktig for en baby at den er trygg – de første levemånedene setter spor for resten av livet. Det er litt som når man bygger et hus, hvis grunnmuren på huset blir skjevt, så blir resten av reisverket også skjevt. Jeg tror at mange av de problemene som vi ser i dagens sammfunn skyldes måten mange babyer blir behandlet på – særlig i forbindelse med legging og søvn. Hvis alle babyer hadde blitt lagt på en omsorgsfull måte tror jeg vi ville sett mindre til depresjon, angst, aggresivitet, og færre voksne med søvnproblemer. Jeg tror vi også ville sett mer til empati.

 

Jeg er der så fort sønnen min gråter! Dette vet han, derfor gråter kan veldig sjeldent og bare når det virkelig er noe. Han vet at han er trygg og at mamma eller pappa kommer så fort han «roper» på oss. Trygge barn sovner raskere og de sutrer mindre.

 

Leggerutiner er viktig

Leggerutiner er viktig for et barn, for på den måten vet barnet hva som skal skje. Det er trygt og forutsigbart. Et lite barn har ingen tidsforståelse og lærer seg rekkefølgen på dagen gjennom at de samme tingene gjentar seg. Det er også viktig at barnet har fått rikelig med frisk luft og dagslys i løpet av dagen. Også at barnet er mett når det går til sengs. Sultne barn og søvn er en dårlig kombinasjon. En hyggelig og avslappet kvelds-stemning i huset er også med på å gi barnet den indre roen som man må ha for å klare å falle i søvn. Demp lys og lyder og senk tempoen i familien. Det gjør i allefall vi.

 

Når jeg skal legge sønnen min er jeg veldig opptatt av å sørge for at behovene hans er tilfredsstilt. Både de fysiske og de psykiske. Altså; han skal føle seg trygg, ha fått nok nærhet og kroppskontakt i løpet av dagen, fått nok tid sammen med oss foreldre, han skal være mett, ikke tørst, fått rikelig med fysisk utfoldelse, frisk luft og dagslys. Han skal også ha fått mye ro og lite stimuli rett før legging. Vi skrur for eksempel alltid av/eller demper TV, radio og musikk. Jeg er også nøye med å passe på at det har gått lang nok tid siden han sov middagslur, slik at han er trøtt når jeg legger ham for kvelden.

 

Min oppskrift:

Alle barn er forskjellige og alle familier er forskjellige, så det finnes ikke èn oppskrift på hvordan kveldsrutinene skal være. Det viktigste er at man har rutiner som man følger og at de fungerer for dere. Alder på barnet er også avgjørende. Min sønn er nå 15 måneder.

Når klokken er ca. 18:00 får han grøt. Jeg velger alltid den typen som er økologiske (HIPP eller Holle). Han får vann eller melk.

Etter grøten får han et rolig og avslappende kveldsbad. Jeg bruker sjeldent såpe i vannet og ofte bare en mild olje. Vi demper lyset på badet og snakker rolig med litt lavere stemme.

Etter bading blir han tørket og stelt med på stellebordet. Vi tar kveldsstellet med tannpuss osv. Vi synger ofte rolige sanger eller bare nynner. Også prater vi om dagen. Han kan ikke så veldig mange ord enda, men han følger ivrig med når vi går gjennom dagen. Når jeg snakker om kua som vi så, så sier han møø, og når vi snakker om bilen vi så, så lager han «bil-lyder». Barn forstår ofte så veldig mye mer enn hva man tror! Uansett, så er det fin språktrening for barnet å bli snakket til.

Så er det kveldspupp. Morsmelk er det sunneste en mor kan gi sitt barn, så jeg ser ingen grunn til å slutte med dette enda. Vi setter oss i foreldresengen, med dyna godt rundt oss, og ammer. Jeg synger godnattsanger og alltid de samme sangene. Det er forutsigbart og trygt.

Når vi er ferdige med å amme så legger jeg ham i sprinkelsengen som står rett ved siden av foreldresengen. Han sover nesten. Jeg sier «Sov godt gutten min. Mamma er her og passer på deg. Mamma elsker deg.» Så går jeg ut. Klokken er nå ca. 19:00.

Det hender at han våkner og gråter i løpet av kvelden og da er jeg der med en gang! Noen ganger er det bare sutring i søvne og da lar jeg være å gå inn. Jeg står utenfor rommet og observerer. Hvis han gråter så tar jeg ham opp. Jeg går ikke ut av soverommet, men holder ham rolig og kjærlig inntil meg mens jeg vugger litt frem og tilbake og sier «Mamma er her. Nå er det natta og du skal sove». Noen ganger nynner jeg en av godnattsangene. Etter noen minutter så legger jeg ham ned igjen. Han sovner alltid med mindre det viser seg at det er noe som plager ham, som en tann på vei, magesmerter eller andre plager. Jeg forlater ham aldri når han gråter! Det synes jeg er et tillitsbrudd ovenfor barnet mitt. Hvis han er «utrøstelig» så legger jeg meg sammen med ham i foreldresengen. Da sovner han alltid, og vi koser oss.

 

Det hender at han «våkner med et halvt øye» når vi går og legger oss om kvelden. Da peker han på sengen vår og sier «mamma». Han får alltid lov til å sove sammen med oss i foreldresengen hvis han vil det. Vi avviser ham aldri! Det føles trygt og koselig for oss alle å samsove.

 

«Men da er det ikke sikert at du får kvelden for deg selv?» vil kanskje noen tenke. Da er mitt svar: Hvem er det som har bestemt at kvelden er forbeholdt den voksne? Har man valgt å bli foreldre så er man det også om kvelden og om natten! Min jobb er å være der når barnet mitt trenger meg – også til tider som ikke passer meg!

 

 

Lykke til alle sammen – hvis dere har det litt tøft nå, så glem ikke at alt går i perioder og at ingenting varer for alltid.

Hilsen Nina.

 

 

Hvordan gjør dere det hjemme hos deg? Føler du at dere får til leggerutinene?

 

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , , , ,

  • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

    Hei alle sammen.

    En liten oppdatering:

    Som svar til mange spørsmål: Nå er vi inne i en periode hvor sønnen vår ikke vil sove og hvor han reiser seg opp og står i sengen. Jeg ser på ham at han er stup-trøtt, men det er akkurat som om han har bestemt seg for at det skjer så mye spennende utenfor soverommet at han ikke vil sove. Kjenner du deg igjen? Dette kan selvfølgelig være slitsomt for både liten og stor.

    Når han står i sengen så er han ofte litt sint. Han roper og strekker seg etter meg. Han viser tydelig signal til at han vil opp. Jeg tenker at det ikke finnes fasit på når man som foreldre skal gjøre hva. Man må se an situasjonen i sin helhet og kjenne på hva som føles riktig der og da.

    Noen ganger så tar jeg ham opp og koser litt før jeg legger ham ned igjen, men andre ganger så legger jeg ham kjærlig ned i sengen med en gang og sier med en mild stemme «legg deg ned». Ofte gjentar dette seg maaange ganger. Trikset da er å ikke bli irritert – det merker barnet med en gang og det vil bare forverre situasjonen. Noen ganger føler jeg at han trenger å bli kost med og da gjør jeg det. Ofte så kommer det en promp og da forstår jeg at han har hatt litt vondt i magen sin.

    De kveldene hvor han bare står i sengen og etter gjentatta forsøk med å legge ham ned igjen ikke vil, legger jeg meg ved siden av ham med hånden min inn mellom sprinklene. Sengen hans står ved fotenden til foreldresengen så jeg legger meg ned ved fotenden, rett ved siden av ham. Jeg er veldig «kjedelig» og later som jeg sover. Blir han frustrert så svarer jeg rolig «mamma er her og passer på deg, nå må du legge deg ned og sove gutten min». Noen kvelder hender det at jeg sovner før ham og når jeg våkner så ligger han søtt og sover :)

    Hvis du kjenner at du blir lei, sliten og irritert kan det være fint at far overtar. Slik gjør i allefall vi det og det fungerer fint for oss. Jeg sier til barnet mitt at «mamma er her, men nå skal pappa legge deg og passe på deg. Nå må du sove. Sov godt lille skatt» og så går jeg ut. Det hender at det blir protester, men jeg tenker at det er viktig at barnet lærer seg til at pappa også kan legge.

    Jeg håper at dette var et svar til dere som har spurt om akkurat dette med at barnet står i sengen om kvelden.

    Hilsen Nina :)