av

I kategorien: Barnehagen

19 kommentarer

Debatten om barnehave for de minste har på ny blitt aktualisert. Flere og flere forskere kommer til orde og advarer mot for tidlig institusjonalisering av det lille barnet.

Barn som salderingspost

«Debatten om barnehave for de minste har på ny blitt aktualisert. Flere og flere forskere kommer til orde og advarer mot for tidlig institusjonalisering av det lille barnet. Simen Tveitereid beskriver i sin bok “Hva skal vi med barn” hvordan vi som samfunn forholder oss til de små barna. I mitt arbeide gjennom 40 år med barn i barnehaver har jeg sett hvordan barns kår er blitt fattigere og fattigere. Deres fundament for livet blir sterkt svekket i fravær av mor og far.

 

Nå står psykiatere og psykologer frem og fremhever viktigheten av at barn knytter varige, følelsesmessige bånd til sine nærmeste omsorgspersoner. “Dette er helt avgjørende for barnets utvikling”, uttaler professor Lars Smith ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. “Skal tilknytningen bli trygg, er sammenhengende og kjærlig oppmerksomhet fra en eller noen få primære omsorgspersoner over en lengre periode avgjørende.” Tilknytningen utvikles fra barnet er et halvt år gammelt. Separasjonsangsten kommer sterkest til utrykk hos barn mellom 12 og 16 måneder, i den alderen de fleste begynner i barnehaven. Psykologispesialist Joachim Haarklou advarer foreldre mot å sende ettåringene sine i barnehaven, All min erfaring i barnehaven bekrefter at dette medfører riktighet. Selv treåringen kan lide mye i en oppjaget og støyfull barnehavehverdag.

 

Min erfaring er at barnehaven på ingen måte kan erstatte en tilstedeværende forelder i hjemmet. Barnehaven er og skal være et supplement til hjemmet. Det lille barnets beste må være det som teller. For sterkt resurssvake familier kan barnehave være er et godt alternativ for de aller minste.

 

En større amerikansk undersøkelse (NYCHHD-undersøkelsen, 1997) konkluderer med at det er skadelig for et barn under tre år å oppholde seg i barnehagen mer enn ti timer i uken. Det gjør barnet stresset, de blir mer aggressive, ukonsentrerte og mindre sensitive.

 

Det er en menneskerett for et barn å kunne vokse opp i en trygg og rolig tilværelse hvor barnets egne behov er prioritert. Vi må som voksne ha rom og anledning til å gi våre barn den oppfølging, nærhet, ro og individuelle omsorg det trenger. Jeg tar meg i å undres over hva slags samfunn vi har som målrettet legger forholdene til rette for at små barn skal fjernes fra familien og hjemmet for å bli oppbevart i profesjonelle oppdragelsesinstitusjoner. Er dette virkelig definert som et gode? Hvem er dette ment å gavne?

 

Vår skole lider av ukonsentrerte og skoletrette elever allerede i småskolen. Er det mulig at de er oversosialiserte? Forestillingen om at barn blir mer sosiale jo tidligere de får være i kontakt med mange andre barn er en myte. Dette gjelder særlig de minste barna. Barn trenger ro, trygghet, nærhet og ikke minst tid. Det kan se ut som om ingen lenger har tid til barna. De er forsvarsløse i en tidskarusell fra tidlig morgen til sen kveld. Det er for eksempel ikke lenger tid for et barn til å være syk. Ofte er barna utslitt før det har nådd skolealder. Det er ikke tilfeldig at den finske barneforskeren Matti Bergstrøm har kalt boken sin “Barnet – den siste slave”.

 

Er barnehaven bare en idyll?

Etter mine 40 år i barnehavesamfunnet vil jeg avkrefte at barnehaven er en idyll for barna. Barnehaven er i utgangpunktet til for foreldrene. Barnet har ikke noe valg. Derfor må det jo også mer eller mindre innfinne seg med situasjonen. Alle førskolelærere vet at mange barn lider i fraværet av mor og far. Det er verre for de små enn for de store. Det er tross alt et begrenset antall voksne i en barnehavegruppe, og man kan ikke være til stede for det enkelte barnet i løpet av en dag, slik man kan som hjemmeværende. De minste trenger mye nærhet og er de mest skadelidende. De går glipp av en-til-en kontakt, som er av avgjørende betydning de første leveårene. Dette har de mulighet til å få hjemme, men i liten grad i barnehaven. De yngste barna blir svært slitne av å forholde seg til mange barn og voksne. De blir utmattet av et høyt støynivå, og har liten eller ingen mulighet til å trekke seg tilbake å få ro. Personalet derimot tar sin velfortjente pause i en hektisk hverdag og har heller ikke like lange dager i barnehaven som mange barn.

 

Mens dyr og burhøns har fått utvidet sitt oppholdsrom betraktelig har kravet til oppholdsareal for barn i barnehaver blitt halvert. Barnehaver blir bygget for å huse flest mulig barn til en lavest mulig kostnad.

 

I en nyere undersøkelse om barns nivå av tilfredshet i rikere land kan man lese følgende: Vurdert etter tilfredshet rangerer barn i Norge seg selv som tredje dårligst. Bare barn i Polen og Portugal kommer dårligere ut, ifølge rapporten. Samtidig blir Norge vurdert som det beste landet i OECD materielt sett.  Det er ingen direkte sammenheng mellom landets rikdom og barnas velvære. Tsjekkiske barn rangeres for eksempel høyt på trivsel og lavt på velstand. Rapporten viser at barn i Storbritannia og USA, i likhet med Norge, kommer oppsiktsvekkende dårlig ut. (UNICEF, Child poverty in perspective: An overview of child well-being in rich countries, Innocenti Report Card 7, 2007)

 

Kan det ha en sammenheng med at norske barn er forvist til barnehaver, og har mindre og mindre tid sammen med sine foreldre? Man kan undre seg hvordan der er blitt en sosialistisk kampsak at foreldre skal være minst mulig sammen med sine barn? Hvorfor synes et parti som SV at det viktigste er å holde forbrukersamfunnet i gang? Burde ikke en rødgrønn regjering, som skal være på de svakes side, ta de virkelig svakeste parti, nemlig barna?

 

Arbeidet med egne barn kan synes å ha fått en lav status. Hvis en kvinne ønsker å få mest mulig tid sammen med barna sine de første tre leveårene er hun egoistisk, gammeldags og en dårlig forelder. Hvis jeg som mann derimot tar ansvar for våre barn når de er små, er jeg nytenkende, likestilt og en god forelder. Hvis en kvinne arbeider i barnehave og passer på andres barn, da er hun frigjort og samfunnsnyttig. Passer hun på våre felles barn er hun bakstreversk og undertrykt.

 

Det kan dessverre se ut som om barnet har blitt en salderingspost i vårt hektiske velstands-Norge. Kanskje vil kommende generasjoner, når de skal skrive historien om vår postmoderne tid med undring se tilbake, og stille seg spørsmålet om hvorledes det var mulig at en hel generasjon foreldre og politikere forlot barnet, til fordel for en kortsiktig materiell levestandard og egoistiske interesser.»

 

Skrevet av barnehagestyrer gjennom 40 år, Hans Flaaten, 23.09.2011. Innlegget er hentet på Allianse for en god barndom.

 

Opplever dere utfordringer i småbarnstiden? Da kan det være godt å få litt hjelp. Det er ofte bare små endringer som skal til. Lykkeligbarndom er en råd- og veiledningstjeneste, vi tilbyr rådgivning særlig knyttet til søvn, gråt, relasjoner, amming og barnehagestart. Be om et uforpliktende tilbud ved å trykke her, eller les mer om tjenestene.

Stikkord: , , ,

  • helgaruud

    Veldig godt sagt av en erfaren mann! Jeg husker godt at innlegget stod i Dagbladet! Takk for at du også legger det ut her!

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Helga.

      Takk for tilbakemeling! Jeg synes også at Hans Flaaten belyser noe veldig viktig og ville derfor legge det ut her på LykkeligBarndom :) Han er en klok og erfaren mann.

      Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/anne.stanghov Anne Stanghov

    Hei jenta mi.

    Jeg var hjemme med både deg og broren din, og det angrer jeg ikke et sekund på! Dere gikk i barneparken to timer når dere hadde lyst til å leke med andre barn i sandkassa. Ellers så koste vi oss hjemme. Kanskje det er derfor jeg har fått to så flotte barn :)

    Jeg kjenner Hans Flaaten personlig og jeg er veldig enig med ham!

    Mammaklem.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=711925621 Anne Erica B

    Nikker. 

  • http://pulse.yahoo.com/_LDXFXYDOKOW2SGCWCOPR4EESSM Me

    Veldig interessant! Synd vi som foreldre, da særlig aleneforeldre ikke har alternativer til barnehage. Er veldig fornøyd med barnehagen og  personalet der .De er engasjerte, har god kompetanse, oppfølging og omsorg, men en sliten og påvirket unge er uansett utfallet. Sant at de skulle hatt mer areal og færre barn i hver barnehage. Det er jo helt vanlig med over 100 barn i en barnehage. Ikke rart ungene blir utmattede. En annen ting regjeringen bør tenke på er åpningstider for barnehagen. Som aleneforelder er det umulig å jobbe utenom 8-16. Dersom det hadde vært flesibelt hadde det kanksje kunne vært færre barn og mer kvalitet og omsorg til barna som oppholdt seg i barnehagen?

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei.

      Takk for svar! 

      Jeg er glad for at du skriver det du gjør, for det er ikke meningen at noen skal sitte med dårlig samvittighet! Det er mange foreldre som faktisk ikke har et valg. Jeg synes at informasjonen i dette innlegget var så viktig at jeg valgte å legge det ut på bloggen. Det er på høy tid at kvaliteten i barnehagene blir prioritert!

      Jeg personlig er ikke motstander av barnehager, men jeg tror at mindre barnegrupper, kortere barnehagedager og tettere personell er lurt! Jeg tror også at kvaliteten på personalet er helt avgjørende. Er de engasjerte og kjærlige mennesker som ser hvert enkelt barn, er mye gjort. Men dessverre så er det ofte for få voksne per barn og dette går aller mest utover  1 -åringene som trenger MASSE voksenkontakt, og særlig en -til -en kontakt!

      Uansett, hyggelig å lese at du er fornøyd med barnehagen til barnet ditt :) Det er også veldig fint å lese  at du forstår at en barnehagedag er slitsomt for et barn. Ikke alle som forstår det, dessverre. Noen blir irriterte på barnet som «sutrer» og «klenger» og forstår ikke at barnet er dødssliten etter å ha vært i barnehagen.

      Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=543195235 Linda Cathrine Hagen

    Han kan snakke med en tyngde etter 40 år i barnehage, og det er fint at en som han sier ifra, han har erfaringen og jeg håper mange får med seg det han sier. Selv har jeg seks barn og venter nr 7, har vært hjemme siden den første ble født for snart 14 år siden. All denne sosialiseringen som det snakkes så varmt om føler jeg er litt oppskrytt. For det høres nesten ut som om det kun er barnehager som kan bidra med det. Jeg synes den naturlige sosialiseringen er den som foregår i familien og med normal kontakt med andre mennesker, både små og store, og ikke 14 barn på samme alder i et rom. Ikke at det er kritikkverdig i seg selv at 14 barn på samme alder leker i samme rom. Men jeg synes ikke dette er nødvendig for sosialiseringen, det er ikke naturlig at et lite barn er sammen med 14 andre på samme alder i mange timer hver dag. Det naturlige er å være en del av en familie, og der kan sosialiseringen foregå helt naturlig.

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Linda.

      Så hyggelig å høre fra deg :) Vi gleder oss til «lekedate» :) 

      Sosialisering er viktig, men de psykologiske behovene må dekkes først. Det skjer i familien.

      Barn, og særlig de minste, trenger tette og nære relasjoner. I en barnehage er det dessverre ofte for få voksne per barn og det går mest utover de minste barna som trenger masse voksenkontakt. Dessuten kan ingen erstatte foreldrene! Det er også mye støy og mange mennesker å forholde seg til for et lite barn i en barnehage. Jeg er redd mange blir stresset, urolige og overstimulerte.

      Alt dette pratet om sosialisering av de minste barna er litt merkelig, for de minste barna «leker» ikke. De vil sitte på fanget til en voksen og lese bok, peke på alt det spennende som skjer rundt dem, observere og erfare verden og ha masse nærhet. Jeg har selv en på 14 måneder og det han liker aller best er å «oppdage verden» sammen med meg. Det er noe annet med en på 3 år som leker med andre barn på en helt annen måte.

      Det er et tankekors at mange som jobber i barnehage sier at «jeg skal ikke sette min 1 -åring i barnehage når jeg får barn». Det som også er et tankekors er at barn har størst separasjonsangst når de er mellom 12 og 18 måneder – og det er da de fleste begynner i barnehagen i Norge… I Sverige begynner de noe senere og i Tyskland begynner de fleste først når de er 3 år gamle. 

      Det at mange barn gråter, hyler og klamrer seg til foreldrene når de skal gå tenker jeg heller ikke er særlig sunt! Jeg har selv jobbet i barnehage og sett dette med egne øyne. Noen barn gråter ikke i det hele tatt, mens andre gråter hver dag i flere måneder. 

      Det at vi har en regjering som handler på tvers av anbefalinger fra fagpersoner synes jeg er skremmende! De aller fleste fagpersoner sier at det lille barnet har det best hjemme frem til det er 2 år eller eldre. Er det ikke da regjeringens ansvar å legge til rette slik at flere foreldre får muligheten til dette? Kontantstøtte er en mulighet. Alle kommuner får 15.000 kr for hvert barn som har krav på barnehageplass. Kanskje skulle disse pengene fulgt barnet?

      Mange barnehager er helt supre – Arken barnehage hvor forfatteren av dette innlegget er styrer, er en av dem :)

      Vi må ikke glemme at barnet er morgendagens voksne…

      Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/klaz.henningjohansen Klaz Henning Johansen

    Det er velstands-Norge som har holdt Hans Flaaten i jobb .  Foreldre som ikke nøyer seg med 70 kvadratmeter , og som realiserer seg selv på barnas bekostning . Når vi ønsker så mye luxus att det trengs to inntekter, så blir barna ofte levert i barnehage .  Hvor skulle de ellers være ? .. Hjemme alene ?  Det koster 2mill å kjøpe en bolig for fire .. Om mor blir hjemme med 2 barn så må far jobbe dobbelt ..  Hans Flaaten så tidlig att mange mødre & fedre ikke hadde tid til barna de hadde produsert , så han laget en trivelig oppbevaringsplass for barn .  Det er ofte foreldres krav til høy standard som  setter barn i salderingsposten …Frustrerte foreldre som kjører som Svin for å levere barn på Barnehage eller Skole før jobb er vanlig her i Sarpsborg .  Tror ikke det er bedre i Moss , Fredrikstad eller Bergen  ..

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Klaz Henning.

      Takk for svar!

      Barnas beste må komme først – det er også foreldrene, familien og resten av samfunnet tjent med! Jeg liker ikke den utviklingen vi ser i dag med lenger og lenger barnehagedager, tidligere og tidligere barnehagestart og mindre og mindre tid sammen med mamma og pappa. Barnehagen er et supert tilbud for barn, men da som et supplement, ikke som et heldagstilbud hvor barnet er fra tidlig morgen til sen ettermiddag, og særlig ikke for de minste barna. Mange 1 -åringer tilbringer hele 10 timer i barnehagen, 5 dager i uken. Det tror jeg kan bli litt i meste laget!

      Hilsen Nina.

  • Christine Benedicte Rosaker

    Hei Nina, dette var interessant! Kjenner Hans selv, har hatt eldstemann der deltid i to år før skolestart, men kjenner vi kanskje hverandre? Gikk du på steinerskolen i Moss? Er så enig i alt du skriver her, har tenkt alle disse tankene selv.
    Lykke til videre! Hilsen Christine Røsaker, rosaker.blogspot.com

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Christine.

      Takk for svar! Det er så hyggelig å lese at du er enig med meg i det jeg skriver!

      Jeg gikk på Steinerskolen i Moss og hadde Øyvind Holm som klasseforstander. Jeg gikk der fra 1. klasse til 8. klasse. Hvilken klasse gikk du i? 

      Hyggelig å høre fra deg :)

      Hilsen Nina.

      • Christine Benedicte Rosaker

        Jeg hadde Odd Lindbråten, gikk der fra 2 klasse ut videregående. Kanskje du gikk i klassen over Ingeborg, jeg er søsteren til Johanna, Ida, Ingeborg osv Podhorny.

        • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

          Hei.

          Jeg kjenner Odd Lindbråten – en original og klok mann. Jeg vet ikke hvem du er, men jeg vet hvem søstrene dine er :)

          Hilsen Nina.

  • http://www.facebook.com/leneostrem Lene Østrem

    Hei Nina.

    Dette er en veldig aktuell og relevant diskusjon som dessverre får for lite spalteplass i media. Det kan virke som om foreldre i dag kjenner lite til forskning om barn og utvikling 0-3 år. En følger simpelthen strømmen og tror at full barnehagedekning er til for de små sitt aller beste- når det faktisk er et politisk samfunnsøkonomisk vedtak. Det virker også som utdanningen for førskolelærerere i stor grad vektlegger pedagogiske fag og sosial atferd- å få barn til å passe inn i et skjema. Tas det i det hele tatt inn fag innen psykologi og relevant forskning i denne utdanningen lurer jeg på. Når en spør en pedagogisk leder i barnehage om separasjonsangst hos de små får en oftest til svar at «Noen barn gråter mye den første tiden. En må regne med det. Viktig at dere er bestemte og går. Det gjør ingenting.» Jaha-hvordan kan de vite det? Det at de slutter å gråte er jo bare resignering. Påvirkningen kan jo ikke måles ut i fra det. De sier bare det foreldrene vil høre. En ser jo at barnehageansatte med små barn selv ofte tar de lengste permisjonene og siden jobber redusert.

    Det er fullt mulig å gi barnet sitt det som trengs av sosialisering. Et lite opplegg et par timer noen ganger i uken med hjemmebesøk, barselgruppe, musikk-kurs, barneturn, åpen barnehage, miniklubb og lekeplasstreff er jo helt glimrende for de små. Og mange kjekke foreldre å bli kjent med. Rolige dager hjemme og tid til å bearbeide nye inntrykk er også et viktig element i sosialisering.

    Jeg synes at barnehage er et godt tilbud den tiden en ikke har mulighet til å passe barnet selv. Hvis en etterhvert må tilbake i jobb, full permisjonstid er brukt og av andre grunner. Og gjerne korte dager dersom en har mulighet til det. En forelder som tenker selv og gjør egne vurderinger er en god forelder. Sterk, uselvisk og har all grunn til å være stolt av seg selv!:) Tiden går og en får den ikke igjen. Finnes det noe mer verdifullt enn tid sammen med barna sine? Det er bare å nyte det. Og for barnet sin del finnes det ikke bedre :)

    Takk for masse interessant lesning.

    Hilsen Lene

    • http://lykkeligbarndom.no/ Nina Stanghov Ulstein

      Hei Lene!

      Flott skrevet! Jeg kunne ikke vært mere enig!

      Jeg tror også at denne voldsomme iveren etter å få full barnehageplass for 1 -åringen ofte skyldes kunnskapsmangel hos foreldrene. Og blind tillit til politikerne. Men hva vet vel en politiker om barnets beste? De er ikke fagpersoner. Ikke har de «barnets beste» i fokus heller, tror jeg. Det er nok, som du også sier, sammfunnsøkonomien som er i fokus.

      Du sier det så fint når du skriver om sosialiseringen! Noen timer på lekeplassen, med lekegrupper, baby-sang, på besøk eller i Åpen barnehage, holder i massevis for en liten krabat!

      Tusen takk for tilbakemeldingen, det satte jeg stor pris på!

      Hilsen Nina.

  • Pingback: Løgn eller sannhet? | Absolutt hjemme

  • Pingback: OnlinemedAnita.com | Løgn eller sannhet? | OnlinemedAnita.com

  • Kristine Eikeland-Nilsen

    I dag når vi spiste frokost så bestemte eldstemann at han ville ha på seg et bakeforkle når han spiste OG solbriller. Det fikk han, og han satt nå der og spiste med dette på seg. Hadde han spurt samme spørsmål i en barnehage ville han fått nei fordi det ville vært urettferdig for de andre barna. Så hadde han blitt opplært til å være lik alle andre. Hva gjør det med barna vår å alltid være en del av en gruppe? Alltid være lik? Mister vi ikke noe viktig da?